Nasjonale prøver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nasjonale prøver er i norsk skole en årlig landsomfattende kartlegging av norske grunnskoleelevers grunnleggende ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Prøvene er obligatoriske.

Formål[rediger | rediger kilde]

Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag.

Bakgrunn og innføring[rediger | rediger kilde]

Nasjonale prøver ble innført i grunnskolen våren 2004 etter et forslag fra det regjeringsoppnevnte Kvalitetsutvalget i delinnstillingen Førsteklasses fra første klasse om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen (14. juni 2002). Det ble gjennomført nasjonale prøver i to omganger våren 2004 og våren 2005. Arbeidet med prøvene ble evaluert og flere forbedringspunkter ble påpekt. På bakgrunn av dette og tilrådninger fra evalueringen, vedtok regjeringen 27. mars 2006 et nytt grunnlag for utarbeiding og gjennomføring av nasjonale prøver, og i 2007 startet prøvene opp i ny form. Prøvene er laget på bakgrunn av læreplanenes kompetansemål etter henholdsvis 4. og 7. trinn. Nasjonale prøver i lesing og regning gjennomføres på 5. 8. og 9. trinn. Elevene på 9. trinn gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn, slik at skolene har mulighet til å sammenligne resultatene på disse to trinnene. Nasjonale prøver i engelsk gjennomføres på 5. og 8. trinn. De nasjonale prøvene i engelsk og regning er elektroniske, mens lesing er papirprøve.[1]

Motforestillinger[rediger | rediger kilde]

Stortingsvedtaket i 2003 om innføring av nasjonale prøver hadde støtte fra alle partier, men de rød-grønne partiene SV, DNA og Sp skrev en egen merknad der de uttrykte bekymring omkring offentliggjøringen. Prøvene ble imidlertid møtt med motforestillinger fra lærere og enkelte elevorganisasjoner. Under den første omgangen med prøver i 2004 forekom boikott, og under den siste avviklingen i 2005 også sabotasje, der skoleansatte med tilgang til prøvene i enkelte tilfellet sørget for at de på forhånd ble kopiert og lagt ut på internett av gruppen Elevaksjonistene. Blant hovedargumentene som ble framført var:

  • Frykt for at offentliggjøring av resultatene for enkeltskoler kunne skape vinnere og tapere. Resultatet kan bli en trend der kvalitetsforskjeller forsterkes heller enn utjevnes.
  • Prøvene ble oppfattet som svært ressurskrevende for den enkelte skole og lærer. Bruk av ressurser på nasjonale prøver ble hevdet å gå på bekostning av den daglige undervisningen.
  • På et faglig nivå protesterte lærerorganisasjoner mot det de oppfattet som at pedagogiske fagkunnskaper ble nedvurdert og skolen innrettet mot inndrilling av målbare kunnskaper.
  • Gjennomføringen av prøvene ble av Elevorganisasjonen oppfattet som udemokratisk. Andre elevinteresseorganisasjoner, som Elevenes Hovedforbund, støttet imidlertid gjennomføringen av prøvene.

Tilgang til prøveresultatene[rediger | rediger kilde]

Resultater fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik (spredning) og som prosentfordeling på en skala med tre nivåer for 5. trinn og fem nivåer for 8. trinn. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene. I og med at det kun er elever i norsk skole som deltar i nasjonale prøver, gir ikke resultatene svar på om norske elevers ferdigheter har nærmet seg nivået til elevene i andre land. De nasjonale prøvene gir heller ikke grunnlag for å si noe om 5.- og 8.-trinnselevene er blitt bedre eller dårligere til å lese og regne fra ett år til et annet. Resultatene for skolen vil være tilgjengelig for skolelederen, og lærere har kun tilgang til resultater for egne elevgrupper. Det legges ikke til rette for offentliggjøring av resultater på skolenivå. Endringer i elevgrunnlaget fra et år til et annet kan få stor betydning for resultatene på en skole eller liten kommune. Et lite antall elever med veldig svake eller sterke resultater kan gi stort utslag for skolen som helhet. Kvaliteten på skolens innsats kan derfor ikke måles gjennom resultatene fra nasjonale prøver alene. Endringer i resultater fra år til år må relateres til det skolen ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene.[1] [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]