Nasjonal digital læringsarena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nasjonal digital læringsarena
Nasjonal digital læringsarena
Type Interfylkeskommunalt samarbeid
Stiftet 2007
Leder Øivind Høines
Produkt Digitale læremidler
Eier Fylkeskommunene Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Finnmark, Hedmark, Hordaland, Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms, Vest-Agder, Vestfold og Østfold
Nettside ndla.no

Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et interfylkeskommunalt samarbeid som tilbyr åpne digitale læringsressurser for bruk i videregående opplæring. I tillegg til å være en samling av fritt tilgjengelige digitale læremidler, tilbyr NDLA også en rekke andre nettbaserte verktøy for deling og samarbeid på nett. Hordaland fylkeskommune opptrer som juridisk ansvarlig enhet for det interfylkeskommunale samarbeidet.

NDLA har ingen egne ansatte, men disponerer medarbeidere med fylkeskommunale stillingsressurser og medarbeidere fra privat sektor. Kjerneaktivitetene er organisert i flere team: fagutvikling, teknisk utvikling, applikasjonsforvaltning, NDLA interaktiv, På nett-redaksjonen og desk-tjenester.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kunnskapsdepartementet lyste i 2006 ut 50 mill kr til utvikling av digitale læremiddel for fag i videregående opplæring. Målet var blant annet å øke tilgang til og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring, og å øke volum og mangfold av digitale læremidler.[2] Økt volum og mangfold i digitale læremiddel ble sett på som en viktig forutsetning for å innføre ordningen med gratis læremiddel i videregående opplæring. Bakgrunnen for dette var at fylkeskommunene etter en lovendring ble pålagt å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr.[3]

I et møte mellom fylkesutdanningssjefene i 18 fylkeskommuner den 20. september 2006 var det enighet om å etablere et felles prosjekt for å utvikle fagnettsteder for alle fag i videregående opplæring. Prosjektet fikk navnet Nasjonal digital læringsarena (NDLA).[4] Prosjektarbeidet startet tidlig i 2007, og alle fylkeskommunene unntatt Oslo deltok i samarbeidet. Det første året var prosjektet fullfinansiert av Kunnskapsdepartementet, og den 26. september 2007 åpnet statsminister Jens Stoltenberg Nasjonal digital læringsarena.[5] For skoleåret 2008-2009 ble det publisert læremidler i norsk vg1, naturfag vg1 og helse- og sosialfag vg1.

De 18 deltakende fylkeskommunene overtok den videre finansieringen av prosjektet, og for skoleåret 2009-2010 var det tilgjengelige læremidler for 17 læreplaner og mer enn 30 fag.[6] Tilbudet øker for hvert år, og ved skolestart høsten 2014 er det tilgjengelige læremidler for nærmere 40 læreplaner og omlag 60 fag i videregående opplæring.

I 2013 trakk Akershus fylkeskommune seg ut av samarbeidet, men de gjenopptok sin deltakelse i NDLA fra januar 2014.[7]

Besøkstallene til de digitale læremidlene på ndla.no har vært økende helt fra prosjektstart. Basert på målinger gjort med Google Analytics har besøkstallene utviklet seg slik:[8]

  • 2010: 1 431 017
  • 2011: 2 876 541
  • 2012: 4 799 181
  • 2013: 7 022 812

Oslo fylkeskommune deltar ikke i NDLA-samarbeidet, men er det fylket med mest bruk av læremidlene på ndla.no. I 2013 kom det 1 139 129 besøk fra Oslo.

Faglig tilbud[rediger | rediger kilde]

Det meste av innhold som er tilgjengelig fra NDLA er lisensiert med Creative commons-lisens, og kan brukes fritt uten å innhente et eksplisitt samtykke om dette. Alt innhold er merket med kompetansemål fra Grep-databasen til Utdanningsdirektoratet. Ved skolestart 2014 er det tilgjengelige læremidler i følgende fag og utdanningsprogram:

Andre tjenester[rediger | rediger kilde]

NDLA tilbyr en rekke andre nettbaserte verktøy for deling og samarbeid på nett, i tillegg til de fritt tilgjengelige digitale læremidlene. Noen av disse er:

  • FYR - Frie læringsressurser for fellesfag, yrkesretting og relevans.[9]
  • Deling - En delingsarena hvor alle kan bidra med egne ressurser.
  • Min NDLA - En nettjeneste som samler uthevinger og notater som brukeren gjør i de digitale læreverkene. Krever pålogging, men har ingen begrensning på registrering av konto.
  • Samskrive - Et samskrivingsvektøy basert på Etherpad.
  • NDLA Film - Gratis filmtjeneste med spillefilmer, kortfilmer, dokumentarfilmer og TV-serier.
  • YouTube-kanal - En kanal med filmer fra ndla.no.

Internasjonalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

NDLA samarbeider med Khan Academy om oversetting og tilrettelegging av nettsidene, norske undertekster på videoer, norsk rammeverk og norske oppgaver.[10] I tillegg har NDLA et samarbeid med PhET-prosjektet hos University of Colorado hvor de bidrar med midler for produksjon av simuleringer i HTML5, samt oversetting og tilrettelegging til bokmål og nynorsk.[11]

Teknologi[rediger | rediger kilde]

NDLA er utviklet i publiseringssystemet Drupal versjon 6. Løsningen ble opprinnelig laget av utviklermiljøet hos Utdanning.no[12], men ansvaret for videreutvikling og drift er nå overtatt av firmaet Cerpus. Kildekoden til systemet er fri programvare[13], som kan benyttes av andre som ønsker å utvikle digitale læremidler.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

NDLA ble nominert til prisen European Public Service Award (EPSA) i 2011 [14]. Prisen deles ut en gang i året innen EU/EØS-området, og ambisjonene er å utvikle bedre måter å løse utfordringene i den offentlige forvaltningen på. NDLA var kandidat til prisen under tittelen "NDLA: Innovation in Acquisition, Development and Distribution of Digital Learning Resources". Totalt ble 274 initiativ vurdert, og i sluttrunden gjensto 15 kandidater.[15]

Eksterne evalueringer[rediger | rediger kilde]

Læremidlene fra NDLA blir jevnlig evaluert av uavhengige tredjeparter. En ekstern brukerundersøkelse fra 2013 viste at NDLA ble mest brukt som supplement til tradisjonelle lærebøker og at bruken i stor grad var lærerstyrt. Elever fremhevet e-forelesninger og oppgaver med ulik vanskelighetsgrad som det mest nyttige. Både lærere og elever fremhevet muligheten for differensiering og utvikle innhold og oppgaver med ulik vanskelighetsgrad som kan bidra til å gi både svake og sterke elever tilpasset opplæring.[16]

Innkjøp og produksjon[rediger | rediger kilde]

Gjennom offentlige anbudsrunder etterspør NDLA digitale læremidler i markedet for å dekke alle læreplanmålene i de aktuelle fagene. NDLA etterspør produksjonstjenester, miljøer for utvikling av deler av digitale læremidler, og noen ganger etterspørres miljøer som kan påta seg oppgaven med å dekke hele læreplaner.

Det redaksjonelle arbeidet med å organisere, metamerke og sammenstille læremidlene i det enkelte fag, er lagt til en fagredaksjon med faglig-pedagogisk kompetanse. Fagredaksjonene er rekruttert fra videregående skoler i fylkeskommunene. Innholdet på fagsidene kvalitetssikres av høyskole- og universitetsmiljøer eller andre fagmiljøer. Alle bærende læremiddel publiseres i begge målformer samtidig.

Når behovet ikke kan dekkes gjennom etterspørsel, kan fagredaksjonene produserer innhold selv. Forlagene inviteres til samarbeid i hver innkjøpsrunde, og står fritt til å komme med tilbud for å få gode avtaler for sitt innhold.

Finansiering[rediger | rediger kilde]

Inntektsgrunnlaget til NDLA er basert på bidrag på kr 400,- per elev fra alle fylkeskommunene, unntatt Oslo. Dette gir en inntekt på omlag 64 mill kr per år, men i 2013 var dette lavere fordi Akershus fylkeskommune ikke deltok i samarbeidet.[17]. I 2013 gikk 66 % av NDLAs netto kostnader til innkjøp i markedet. [18]

NDLA ble klaget inn for EFTAs overvåkningsorgan (ESA) av Den norske Forleggerforening i 2010, da foreningen mente det offentliges støtte på over 150 millioner var brudd på regler for statsstøtte og ødeleggende for etableringen av et marked for digitale læringsmidler.[19]

Klagen ble først avvist av ESA 12. oktober 2011,[20][21] men i desember 2012 ble beslutningen om avvisning av klage satt til side av EFTA-domstolen etter klage fra Forleggerforeningen[22][23]. EFTA-domstolen annonserte i mars 2013 en formell etterforskning av finansieringen av NDLA.[24], og ESA gjenåpnet saken. Etter en nærmere undersøking av saken kom ESA i juni 2014 til samme konklusjon som tidligere, nemlig at finansieringen av Nasjonal digital læringsarena ikke er ulovlig statsstøtte.[25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra kapittel 2. i NDLAs årsrapport for 2013
  2. ^ Brev fra Kunnskapsdepartementet datert 19.06.2006
  3. ^ Opplæringslova § 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom
  4. ^ "Digitale læremiddel i vidaregåande opplæring - Nasjonal digital læringsarena", politisk sak med saksnummer 200702708-9 i Hordaland fylkeskommune
  5. ^ Nasjonal digital læringsarena opna av statsminister Stoltenberg (fra nettsidene til Hordaland fylkeskommune)
  6. ^ Mange læreplaner dekker mer enn ett fag, for eksempel er det vanlig at en læreplan for en yrkesfaglig utdanningsprogram deles opp i tre eller fire fag. Læreplaner for norsk, matematikk og engelsk inneholder også flere fag.
  7. ^ Sakskart fra fylkestinget i Akershus fylkeskommune den 23. september 2013
  8. ^ Rapporterte besøkstall er hentet fra NDLAs årsmeldinger for 2011, 2012 og 2013.
  9. ^ Yrkesretting og relevans (Kunnskapsdepartementet)
  10. ^ Oversetting av Khan Academy (nyhetssak på ndla.no)
  11. ^ Mer av det som virker, fra NDLA (nyhetssak på ndla.no)
  12. ^ Kvalifikasjonsgrunnlag fra Doffin for anskaffelse av sikring, drift og lagring av digital læringsarena for NDLA
  13. ^ The ndla open source project
  14. ^ Theme 1 - Nominees: European Public Service Award i 2011.
  15. ^ Pressemelding: Norsk metode til topps i Europa
  16. ^ Athenae AS [om.ndla.no/system/files/Brukerundersøkelse%20NDLA%202013.pdf Evaluering av NDLA Brukerundersøkelse] februar 2013
  17. ^ Fra kapittel 7. i NDLAs årsrapport for 2013
  18. ^ Fra kapittel 6. i NDLAs årsrapport for 2013
  19. ^ Pressemelding fra Den norske Forleggerforening, 20. april 2010
  20. ^ Pressemelding fra ESA Statsstøtte: Grønt lys for offentlig finansiering av Nasjonal digital læringsarena 12.10.2011
  21. ^ Beslutning fra ESA (juridisk tekst) EFTA Surveillance Authority decision 12. oktober 2011 (engelsk)
  22. ^ ESAs nettside om NDLA-saken (engelsk)
  23. ^ Pressemelding fra EFTA Surveillance Authority den 26. juni 2014
  24. ^ Pressemelding fra EFTA-domstolen av 27. mars 2013
  25. ^ Statsstøtte: Finansieringen av Nasjonal digital læringsarena innebærer ikke statsstøtte 26.6.2014