Narva-Jõesuu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°25′03″N 27°57′47″Ø

Narva-Jõesuu

Flagg

Våpen

Kart over Narva-Jõesuu

Land Estland Estland
Fylke Ida-Viru
Status Bykommune
Areal 11,03 km²
Befolkning 2 691 (01.01.2007)
Bef.tetthet 243.97 innb./km²

Et fyrhus i Narvabukten.

Narva-Jõesuu (tysk: Hungerburg, russisk: Усть-Нарва) er en by i Ida-Viru fylke i Estland. Byen ligger helt nordøst på grensen til Russland i øst og Finskebu-kta i nord. Navnet på byen på estisk og russisk betyr «munningen av Narvaelven». Den ligger i et triangel som skapes av elva og Finskebukta, med 12 km lange strender, sanddyner og beskyttende furuskog lik de danske klittplantasjer. Narva-Jõesuu fikk byrettigheter i 1993.

I 2007 var innbyggertallet på ca. 3 000. Den nærmeste byen, Narva, ligger ca. 13 km syd for Narva-Jõesuu. De fleste innbyggerne i dag har russisk statsborgerskap, men prosentandelen av innfødte etstere er litt høyere i Narva-Jõesuu enn i Narva (13% sammenlignet med 4% i Narva).

Historie og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Byen hadde sitt høydepunkt på 1870-tallet, da jernbanen mellom Tallinn og St. Petersburg ble åpnet. Narva-Jõesuu ligger i nord-østlige enden av europavei 9 (E9), som starter i Cabo de São Vicente i Portugal. E9 er ca. 5 000 km lang.

Takket være en tolv kilometer lang hvit sandstrand – en av de beste i Estland – har Narva-Jõesuu lenge vært en populær sommerdestinasjon. I det 19. århundre og tidlig 20. århundre var det en populær spaby for adelsmenn fra St. Petersburg, som ligger mindre enn 150 km østover. Under den sovjetiske okkupasjonen ble Narva-Jõesuu besøkt i stort antall innbyggere derfra. De første årene etter uavhengigheten fra Russland var det lite besøkende i Narva-Jõesuu, og spaanleggene forfalt. I de seneste årene er noen av anleggene restaurert, og antallet turister er økende. De fleste turistene er enten fra Estland eller Russland.

Den berømte maleren Ivan Šiškin (1832-1898) arbeidet mye i Narva-Joesuu. Det står en furu i Narva-Joesuu som kalles «Sisjkin-furuen» eller «kyssefuruen», som nygifte besøker for å oppnå hell og lykke. Et rykte sier at furuen var blant dem Šiškin avbildet på et av sine mange skogsmalerier. Det ryktes også at det np ikoniske maleriet «Tre bjørner» (The Three Bears) ble malt i et skogholt ved byen.[1] Opprinnelig het maleriet «Morgen i furuskogen» (Morning in a Pine Forest), mens bjørnene ble malt inn senere av Konstantin Savitski.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 134.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]