Narratologi
Narratologi er læren om hvordan fortellinger er bygget opp. Således kan man si at dette er en gren av litteraturvitenskapen. Moderne narratologi tar utgangspunkt i Vladimir Propps og Gérard Genettes teoretiske arbeid. Viktige begreper innenfor narratologien er for eksempel diegesis, tid (iterativitet, durasjon) og karakter.
I den vestlige kulturkrets regnes Aristoteles' Poetikken som første systematiske fremstilling av fortellerteori, og som innførte sentrale begrep som mimesis[1].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aristoteles (1997). Om diktekunsten. Grøndahl og Dreyer. ISBN 8250424565. oversatt av Sam. Ledsaak
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Henrik Helliesen Langeland Fortellekunst: Håndbok i litterære teknikker, Tiden 2011 ISBN 978-82-10-05144-9
- Michael White Kart over narrativ praksis, originaltittel Maps of narrative practice oversatt av Eva Storsveen og Kyrre Haugen Bakke, Pax 2009 ISBN 978-82-530-3195-8
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Norskspråklige bøker i kategorien narratologi[død lenke]
- Narratologi; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
- Rammefortelling; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
- Spenningskurve; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)