Erotiske eventyr

Erotiske eventyr er folkeeventyr med erotisk eller pornografisk innhold.

Sjangermessig hører de til blant skjemteeventyrene, men er blitt skilt ut pga. sitt slibrige og obskøne innhold. Også i mannge av de mer sømmelige eventyrene forekom det opprinnelig erotisk innhold og upassende gloser før de ble restituert og omdiktet for å kunne settes på trykk.

Peter Christen Asbjørnsen viste spesiell interesse for de erotiske eventyrene, men fant dem i sin samtid uegnet for publisering. Han merket dem derfor gjerne «liderlig» i margen. Men Asbjørnsen så også en egen verdi i tekster med den slags innhold. Selv samlet han en stor mengde slike eventyr. Han fant dessuten stor glede i å fortelle slike i lystig lag. I 1876 sendte han et knippe erotiske eventyr til Felix Liebrecht (1812-1890) for oversettelse til tysk. Disse ble publisert i bokserien Κρυπταδια eller Kryptadia, som ble utgitt i 1883.

Konvolutten med erotiske eventyr ble merket «narrationes lubricae» (dvs. lekende fortellinger) og holdt unna offentligheten, men har nå plassert i Norsk Folkeminnesamlings arkiv uten noen form for klausuler mot innsyn. Det har vært litt ulike syn på stoffet, men fra tid til annen har de vært gjenstand for mer eller mindre hemmelige utgivelser. Den første som virkelig viste hva som lå skjult var daværende arkivar Reidar Th. Christiansens utgivelse av Asbjørnsens Brudenuggen for Bordklubben i 1943. Atskillig mer oppsikt vakte utgivelsen av samlingen Erotiske folkeeventyr i 1977, som også ble en bestselger.

Litteratur

• Asbjørnsen, Peter Christen 1943: Brudenuggen og andre. Utgitt av Reidar Th. Christiansen. Illustrert av Thorbjørn Egner. Oslo: Bordklubben.
• Edvardsen, Erik Henning 2001: Asbjørnsens kvinnehistorier. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 150. Oslo: Aschehoug.
• Høgset, Oddbjørg 1977: Asbjørnsen, Moe, Knut Nauthella m.fl. Erotiske folkeeventyr. Oslo: Universitetsforlaget.