Nanook

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nanook
orig. Nanook of the North
Nasjonalitet USA/Frankrike
Sjanger dokumentarfilm
Regissør Robert J. Flaherty
Produsent Robert J. Flaherty
Manus Robert J. Flaherty
Musikk Rudolph Schramur (1947)
Stanley Silverman (1976)
Sjeffotograf Robert J. Flaherty
Klipp Robert J. Flaherty

Charles Gelb

Herbert Edwards (1947-versjonen)
Utgitt 1922
Lengde 79 min
IMDb

Nanook (Nanook of the North) er en amerikansk film fra 1922 regissert av Robert J. Flaherty. Den regnes som filmhistoriens første, helaftens dokumentarfilm. Handlingen utspiller seg blant en eskimofamilie i Canada, og filmen viser deres daglige gjøremål som jakt, fiske, matlaging osv.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Idé og innspilling[rediger | rediger kilde]

Fra 1910 reiste Robert J. Flaherty verden rundt med amerikanske selskaper for å lete etter råstoff i undergrunnen. Da han jobbet som prospekterer i et jernbanefirma i Canada etter 1910, rådet sjefen, sir William Mackenzie, ham til å filme fra de ulike ekspedisjonene han var på. Selv om Flaherty ikke hadde noen erfaring med filmproduksjon fra før, syntes han dette var en god idé. I 1913 tok han med seg et filmkamera da han dro ut i den kanadiske villmarken.

På et av stedene han besøkte, traff han eskimoen Nanook og hans familie. Flaherty ble fascinert av disse menneskene og utviklet et vennskap med dem, samtidig som han filmet hverdagen deres.

Filmen brenner opp under redigeringen[rediger | rediger kilde]

Flaherty fulgte denne eskimofamilien fram til 1916. Deretter var kommet til å redigere råfilmen. Da Flaherty nesten var ferdig, mistet han en sigarettglo på gulvet, hvor det lå noen filmstrimler. Den gamle nitratfilmen eksploderte, og hele huset gikk opp i flammer. Flaherty fikk store forbrenningsskader da han forsøkte å redde filmen, men det nyttet ikke. Mange års arbeid gikk tapt.

Filmen spilles inn på nytt[rediger | rediger kilde]

På sykehuset så han lysere på omstendighetene og fant ut at filmen kunne spilles inn på nytt. Da første verdenskrig var slutt og det franske pelsfirmaet Revillon Frères hadde gitt økonomisk støtte, tok Flaherty med seg kameraet og dro tilbake til Nanook og eskimofamilien. Etter som Nanook var en god venn av Flaherty og samtidig visste at eskimokulturen var utryddingstruet, gikk han gladelig med på å spille inn filmen en gang til. Flaherty hadde denne gangen laget et manuskript og visste nøyaktig hvordan han ville ha sluttresultatet.

Etter premieren[rediger | rediger kilde]

Få måneder etter premieren omkom Nanook og familien hans pga sult under en snøstorm.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en suksess da den kom og har siden stått som en milepæl i filmhistorien. Enkelte mener derimot at dokumentaren ikke gir et riktig bilde av eskimofamiliens hverdag, fordi nesten alle scenene er iscenesatt av regissøren. Hun som spiller kona til Nanook er var ikke kona hans i virkeligheten. Dessuten var Nanooks egentlige navn Allakariallak. Til vanlig pleide Allakariallak å bruke pistoler under jakt, men i filmen ba Flaherty ham om å bruke tradisjonelle eskimoredskaper.

Flaherty forsvarte den negative kritikken med å si at en filmskaper må jukse for å fange filmens ånd. Dessuten var kameraene på denne tiden tunge, store og umobiliserbare, og derfor var det helt nødvendig å iscenesette flesteparten av scenene. Eskimoene måtte i ett tilfelle lage en spesialbygd iglo, slik at det gikk an å filme fra innsiden av den.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Skare, Roswitha. "Nanook of the North (1922) – Zur Rolle paratextueller Elemente für das Verständnis des Films". Neohelicon (2010). DOI: 10.1007/s11059-010-0046-9