Nan Madol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
kart over Nan Madol
Nan Madol
kart over Pohnpei, Øyen Temwen til høyre

Nan Madol er en ruinby som ligger utenfor kysten av Pohnpei i Mikronesiaføderasjonen. Byen var tidligere hovedstad for Saudeleur dynastiet frem til om lag 1500-tallet.[1] Byen består av en rekke kunstige øyer som er forbundet med et nettverk av kanaler. Navnet Nan Madol betyr "avstand mellom" og refererer til kanalene som skiller ruinene på alle kanter. Stedet ble i 2016 oppført på UNESCOs verdensarvliste.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Nan Madol var det seremonielle og politiske setet for Saudeleur dynastiet som forente de om lag 25 000 innbyggerne på Pohnpei.[1] De første menneskelige aktivitetene på området tok trolig til allerede i det første eller andre århundre, men det var først i det åttende og niende århundre konstruksjonsarbeidene startet. De megalittisk monumentene ble trolig ikke bygget før i det tolvte eller tidlig i det trettende århundre.

Vi vet lite om de megalittiske monumentene. Lokal tradisjon hevder at byggerne av Lelu på Kosrae, som også er store steinbyggverk, migrerte til Pohnpei der de brukte sin kunnskap og ekspertise til å bygge Nan Madol. Som for Lelu, var et viktig aspekt ved byggingen, å skille overklassen fra resten av samfunnet. Største delen av befolkningen levde på den andre siden av øyen. Den type stein som ble brukt under byggingen finnes ikke i nærheten av ruinene, og steinen må ha blitt fraktet til byggeplassen.

Hensikt[rediger | rediger kilde]

Byggverkene ble brukt som bosted og gravsted for adelsklassen, de kongelige og prester. Anslagsvis har det bodd opptil ett tusen mennesker her.

Øyene deles inn i Madol Powe (Øvre by) og Madol Pah(Nedre by), og hver del består av et antall øyer med ulike formål. Øyene består av ytre murer som er fylt med jordmasser.

Den mest imponerende øya er Nan Dowas som har fire til åtte meter høye murer som omgir et gravkammer for de kongelige. Steinblokkene til de ytre murene er laget av basalt og veier flere tonn. De lengste steinene er på opptil sju meter.

Det er også funnet rester av en flukttunnel fra sentrum av Nan Madol under revet og ut i sjøen.

Madol Powe[rediger | rediger kilde]

Madol Powe er religion- og gravområde og består av cirka 52 øyer i den nørdøstre delen. Blant øyene finner vi:

  • Nan Dowas

Stor festning, opptil 7 m lange steinblokker, gravkammer for kongene

  • Usendahu

Området for matlaging

  • Dapahu

Håndverksområde, kanofabrikasjon

  • Peinering

Bearbeidelse av kokosnøtter. Fremstilling av kopra og kokosnøttolje

  • Peinkitel

Gravplass

  • Dau

Kongelige vaktens bosted

  • Kariahn

Gravplass

  • Kohnderek

Seremoniplass

Madol Pah[rediger | rediger kilde]

Madol Pah er forvaltnings- og bostedsområde med ca. 40 øyer i den sørvestlige delen av området. Består av bla:

  • Pahn Kadira

Kongens residens

  • Darong

Gravplass

  • Idehd

Rituelt område og våpenlager.

  • Kelepwei

Bostedsområde

  • Pahnwi

Bostedsområde

Utenfor sentrum av Nan Madol ligger det flere øyer som Mall, Naahnningi og Pelniot.

Matforsyning og drikke[rediger | rediger kilde]

Det finnes ikke ferskvann eller mat på de kunstige øyene, og alle forsyninger måtte fraktes inn. Dette var ikke noe problem for Saudeleurs siden de var herskere over øygruppen og folk brakte dem det de trengte. Da dynastiet falt og Nahnmwarkis overtok styringen på Nan Madol, måtte imidlertid de selv stå for alle forsyninger. Dette var trolig grunnen til av Nan Madil ble forlatt. Andre forklaringer på at byggverket ble forlatt er raskt synkende folketall.

Arkeologi og turisme[rediger | rediger kilde]

Nan Madol er i dag et arkeologisk område på over 18 km² og inkluderer steinbyggverkene reist på toppen av korallrevet utenfor øyen Temwen, flere andre kunstige øyer og deler av kystlinjen. Området innenfor steinmurene er cirka 1,5 km langt og 500 meter bred og omfatter nesten 100 kunstige øyer.

Karbontidfesting antyder at byggearbeidene startet rundt år 1200, mens utgravinger tyder på at området har vært bebodd så tidlig som år 200 f.Kr. Noen steinbrudd på øyene er funnet, men vi vet fortsatt ikke hvor steinen som ble brukt kommer fra.

Ruinene ble i 1985 deklarert som National Historical Landmark i USA. Det pågår et større arbeid for å bevare området og det er nødvendig med tillatelse for å besøke stedet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nan Madol, Madolenihmw, Pohnpei Arkivert 19. september 2008 hos Wayback Machine. William Ayres, Department of Anthropology University Of Oregon, Accessed 26th September 2007
  2. ^ «Four sites inscribed on UNESCO’s World Heritage List» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. 15. juli 2016. Besøkt 17. juli 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ayres, William S. Nan Madol, Pohnpei. SAA Bulletin. Vol. 10, Nov. 1992. Society for American Archaeology.
  • Ayres, William S. Pohnpei's Position in Eastern Micronesian Prehistory, Micronesica, Supplement 2: Proceedings, Indo Pacific Prehistory Association, Guam, 1990, pp. 187-212.
  • Ayres, William S. Mystery Islets of Micronesia. Archaeology Jan-Feb 1990, pp. 58-63.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nan_Madol&oldid=22997580»