Nairi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nairi var et assyrisk navn (KUR.KUR Na-i-ri, også Na-'i-ru) for en armensk stamme på det armenske høylandet,[1], løselig tilsvarer det dagens provinser Van og Hakkâri i Tyrkia. Nairi er bortimot helt sikkert likestilt med Nihriya, kjent fra mesopotamiske, hettittiske og urartisk kilder.[2]

I løpet av bronsealderens sammenbrudd på 1200- til 1100-tallet f.Kr. ble Nairi-stammene betraktet som en militær makt sterk nok til å utfordre både Assyria og hattittene (hettittenes etterfølgere). Slaget ved Nihriya (det vil si Nairi) en gang rundt 1230 f.Kr. ble kulminasjonen i fiendskapet mellom hettittene og assyrerne over kontrollen av levningene til det tidligere riket til Mitanni. Nairi ble underlagt Urartu en gang i løpet av 900-tallet f.Kr.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Navnene på hele 23 landområder tilhørende Nairi ble nedtegnet av den assyriske kongen Tiglat-Pileser I (1114–1076 f.Kr.). Deres område som lå lengst sør var «Tumme», kjent for å ha vært sørvest for Urmiasjøen. Det nordligste var Diaueji i dagens Georgia.[1] Disse landområdene er kjent fra en skryteliste over beseirede konger: «konge av Tumme, konge av Tunube, konge av Tuali, konge av Kindari, konge av Uzula, konge av Unzamuni, konge av Andiabe, konge av Pilakinni, konge av Aturgini, konge av Kulibarzini, konge av Shinibirni, konge av Himua, konge av Paiteri, konge av Uiram, konge av Shururia, konge av Albaia, konge av Ugina, konge av Nazabia, konge av Abarsiuni, og konge av Daiaeni.»[3] Det er antatt at Nairi strakte seg fra Tur-Abdin-fjellene i sør (i sørøstlige Tyrkia) til de fjellrike områdene sørvest for Vansjøen (Tyrkias største innsjø) i nord.[4]

Folkeslag[rediger | rediger kilde]

Det har vært spekulert i om Nairi-stammene kan ha vært en hurrittisk stamme, knyttet til samtidens Mitanni,[5] men denne hypotesen har ikke fått stort gjennomslag. Forskeren Warren C. Benedict har slått fast at det ikke er avdekket noen bevis for tilstedeværelse av hurrittere i nærheten av Vansjøen.[6]

En tidlig, dokumentert referanse til Nairi finnes på en leirtavle som er datert til tiden med Adad-nirari I, 1200-tallet f.Kr., og som nevner kjøpet av 128 hester fra Nairi-regionen.[7]

Nairiene kjempet mot de sørlige angrepene fra assyrerne, og som nevnt over, ble de senere forent med Urartu.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Redgate, Anne Elizabeth (1976): The Armenians, Redgate Grayson, IL, s. 12-13
  2. ^ Bryce, Trevor (2005): The Kingdom of the Hittites, s. 316; forfatteren lokaliserer Nairi nord eller nordøst for dagens Diyarbakir i Tyrkia.
  3. ^ "Assyrian Catalogue of Anatolian lands and leaders"
  4. ^ Sevin, Veli (1999): The Origins of the Urartians in the Light of the Van/Karagündüz Excavations, Anatolian Studies (Anatolian Iron Ages 4) 49, s. 159 av 159-164
  5. ^ Götze (1936)
  6. ^ Benedict (1960)
  7. ^ «Schriftfunde» (tysk). «Inscribed objects» (engelsk oversettelse)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Götze, Albrecht (1936): Hethiter, Churriter und Assyrer, Instituttet for sammenlignende kulturforskning, Serie A: Forelesninger XVII, Oslo.
  • Benedict, Warren C. (1960): «Urartians and Hurrians» i: Journal of the American Oriental Society 80/2, s. 100-104.
  • Wartke, Ralf-Bernhard (1993): Urartu Das Reich am Ararat, Verlag Philipp von Zabern, Mainz/Rhein.
  • Sagona, A. G.; McConchie, Matasha; Hopkins, Liza (2004): Archaeology at the North-east Anatolian Frontier, ISBN 90-429-1390-8