Naddodd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snølandet, ble det kalt det nye landet. Eyjafjallajökull.

Naddodd (fra norrønt Nadd = Orm og Odd) var en nordmann som var den første så Island en gang rundt år 860.

Naddodd var født i Agder i Norge og var blant de som bosatt seg på Færøyene etter at Grim Kamban var den første som hadde bosatt seg der i 825.

Det var på sjøfarten over fra Norge til Færøyene at Naddodd og to andre menn ble slått ut av kurs av en storm og kom lengre mot øst enn ventet. De kom til østkysten av et land de ikke hadde hørt om før. De gikk i land ved ei bukt og et høyt fjell som siden ble kalt for ved Reidarfjellet (Reyðarfjörður). Naddoadd utforsket omgivelsene og klatret opp på toppen av fjellet for å se etter røyk etter folk, men så intet og slo dermed fast at landet var ubebodd. Da høsten kom heiste han seilet for å komme seg videre til Færøyene. Da begynte det å snø mye på fjellet, og han kalte således landet for Snølandet, «Snæland». Dette landet ble senere kjent som Island.

Naddodds navn går igjen på en skulpturert stein på BressayShetland som ble oppdaget en gang på 1850-tallet og har siden vært en gåte for forskerne. På steinen finnes det oghaminskripsjoner med blanding av piktiske og norrøne ord:

CROSCC NAHHTVVDDARRS DATTR ANN

Dette har blitt fortolket som «kors til minne for Naddodds datter Ann».[1]

Det kan dog ikke bevises at denne faren til kvinnen Ann er den samme som den Naddodd som oppdaget Island. Det har også blitt hevdet at Naddodd seilte videre og oppdaget Amerika 150 år før Leiv Eiriksson, men det er kun spekulasjoner.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ J. Romilly Allen & J. Anderson: The Early Christian Monuments of Scotland, Edinburgh 1903, side 9. Se også The Language of the Ogam Inscriptions of Scotland

Se også[rediger | rediger kilde]