Nabla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Annen betydning: Nabla (linjeforening)

Nabla er et matematisk symbol som representerer den vektorielle nabla-operatoren. Denne blir brukt til å beskrive egenskaper til funksjoner og felt i rommet.

I det tre-dimensjonale kartesiske koordinatsystemet R3 med koordinatene (x, y, z), kan nabla defineres som:

\boldsymbol{\nabla} = \Big( {\partial \over \partial x}, {\partial \over \partial y}, {\partial \over \partial z} \Big)

Nabla kan brukes i et skalarprodukt for å uttrykke divergensen til en vektor eller i et vektorprodukt for å uttrykke en vektors rotasjon (curl).

Symbolet fikk navnet nabla av William Robertson Smith fordi det likner på en assyrisk harpe med dette navnet.

I fysikken blir nabla brukt i blant annet Maxwells likninger som beskriver elektromagnetiske felt.

Innenfor logikk blir nabla brukt som en kvantor for eigenvariabler[1].

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • ^ A Proof Theory for Generic Judgments, by Dale Miller and Alwen Tiu. ACM Transactions on Computational Logic, 6(4), pp. 749-783, October 2005.