Nabbetorp teglverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nabbetorp teglverk ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne Fredrikstad festning med teglsten. Verket lå rett syd for Nabbetorp hovedgård og hadde navn etter denne. Det hadde helt frem til 1831 privilegium til å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra Slaveriet inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overført til Akershus festning. Slavene ble leid for åtte skilling dagen.

Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store kostnader knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte verket på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av løytnant Hans Christian Ebbesen, festningens materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920.

På teglverkets tomt ligger i dag Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter leiregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blåleire, ble tatt ut.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning, 1978

Kilder[rediger | rediger kilde]

Utgangspunktet for artikkelen er omtalen av Nabbetorp teglverk på lokalhistoriewiki.no, denne artikkelversjonen