NOU 2000: 1, Kvoteutvalget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

NOU 2000: 1 «Et kvotesystem for klimagasser» er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. oktober 1998. Utredningen ble avgitt til Miljøverndepartementet 17. desember 1999.[1] Utvalgets mandat var å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. Utvalget blir derfor gjerne referert til som «Kvoteutvalget».[1]

Utvalget konkluderte med at et system for handel med utslippskvoter ville være et viktig middel til å gjennomføre Kyotoprotokollen i Norge i perioden 2008-2012. Konklusjon deres var at flere hensyn, blant annet kostnadseffektivitet, styringseffektivitet og likebehandling tilsier et bredest mulig system.

Et bredt system vil sikre at reduksjonene skjer der hvor kostnadene er minst og også øke sannsynligheten for at Norge klarer å innfri forpliktelsene under Kyotoprotokollen.[2]

Systemet kan av praktiske hensyn ikke omfatte alle de norske klimagassutslippene da de administrative kostnadene knyttet til å redusere enkelte utslipp gjennom handel med utslippskvoter, som metangass i landbruket, ville kunne bli uforholdsmessig høye. Allikevel konkluderer utvalget med at nesten 90 prosent av utslippene i 1997 ville være egnet til å inkludere i kvotesystemet.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NOU 2000: 1», Regjeringen.no
  2. ^ «4 Miljø- og ressursspørsmål»[død lenke], Statsbudsjettet 2003
  3. ^ «Reduksjon i utslippene av HFK, PFK og SF6. Utredning av avgift som virkemiddel»[død lenke] (PDF), SFT-rapport TA-1754/2001, TA-1754/2001, ISBN 82-7655-395-8. Sitat: «Kvoteutvalget (NOU 2000) anbefaler i sin rapport at alle klimagassutslipp i prinsippet bør inkluderes i et kvotesystem. Utvalget konkluderer likevel med at utslippet av HFK, PFK og SF6 fra produkter foreløpig er uegnet til å bli inkludert i kvotesystemet. Samtidig viser utslippsoversiktene at forbruket av disse stoffene er i sterk vekst, og at det vil fortsette å vokse de nærmeste 10-20 årene dersom ikke virkemidler iverksettes raskt.»

Se også[rediger | rediger kilde]