NORWAC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norwegian Aid Comittee
Org.formStiftelse
Org.nummer971471816
Stiftet24. november 1994[1][2]
LandNorge
HovedkontorOslo
StyrelederErik Fosse
Nettstednorwac.no (no)

NORWAC (forkortelse for Norwegian Aid Committee) er en norsk humanitær organisasjon som ble grunnlagt i 1983, og som arbeider med problemer innenfor helsevesenet i ulike områder utenfor Norge. Fra 1. januar 1994 er NORWAC organisert som en stiftelse.[3]

NORWAC blir finansiert med pengestøtte fra den norske regjeringen.

NORWAC var i Libanon i 1983 for å lære opp helsepersonell; etter hvert utvidet organisasjonen sitt virkeområde til å omfatte Palestina, Egypt og Sudan. I 1999 startet NORWAC nødhjelpsarbeid arbeid i Kosovo, samtidig som de oppgraderte helsevesenet i Albania og Makedonia i samarbeid med myndighetene i disse landene. I 2015 avsluttet NORWAC sine prosjekter på Balkan da man anså at det ikke lenger var behov for bistand til helsetjenestene der.

I i 1989 gjennomgikk et team ledet av forskeren Marianne Heiberg ved NUPI norsk bistand til Palestina på vegne av Utenriksdepartementet.[4] Rapporten som UD mottok i slutten av 1989 inneholdt kritikk mot NORWAC for at den fungerte som en ”solidaritetsorganisasjon” snarere enn en ”profesjonell bistandsorganisasjon”, og oppfordret UD og det underliggende direktoratet NORAD til å stoppe støtten. NORWAC sa seg enig i noe av kritikken som ble fremsatt i rapporten, men protesterte sterkt mot andre konklusjoner som de mente teamet hadde trukket på feil grunnlag. Dette førte til at Utenriksdepartementet bestilte en ny evaluering av NORWACs prosjekter, på nytt med Marianne Heiberg som teamleder.[4] Som følge av den nye evalueringsrapporten som ble fremlagt i 1990, besluttet UD å legge om sine rutiner for bistandsarbeidet rettet mot Palestina. Fra februar 1992 ble all statlig støtte til frivillige organisasjoner med virksomhet i Palestina utbetalt fra UD, og ikke via NORAD.[4] UD ble også mer restriktiv i hvilke prosjekter som fikk støtte, og besluttet at mer av de norske bistandskronene skulle utbetales til internasjonale organisasjoner, og ikke til norske frivillige organisasjoner.[4] På bakgrunn av Heiberg-rapportene ble den samlede utbetalingen til norske frivillige organisasjoner med virke i Palestina kraftig redusert fra 1992 til 1993; i 1992 ble det utbetalt totalt 37 millioner kroner, mens i 1993 ble det utbetalt totalt 24,6 millioner kroner til norskdrevne bistandsprosjekter.[4]

Etter "Osloavtalen" i 1993 og opprettelse av den palestinske selvstyremyndigheten i 1994, konsentrerte NORWAC alt arbeid i Palestina om samarbeid med den palestinske helsemyndigheten og med Makassedsykehuset i Øst-Jerusalem. Prosjektene omfattet både oppgradering av utstyr og kompetanseoppbygging på Vestbredden og i Gaza.

Den 1. januar 2009 reiste de norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse til Gaza for å hjelpe palestinerne i forbindelse med konflikten mellom Hamas og Israel. Da Gaza ble angrepet i juli 2014 reiste kirurgen Erik Fosse igjen til Gaza for å koordinere NORWACs nødhjelpsarbeid.

I 2012 startet NORWAC arbeid for å opprettholde helsetjenestene i Syria i områder der det offentlige helsevesenet hadde brutt sammen på grunn av borgerkrigen. NORWAC samarbeidet både med lokale myndigheter og syriske humanitære organisasjoner.

NORWAC startet i 2013 et samarbeid med bystyret i Tell Abyad i ar-Raqqah provinsen Syria om å utstyre og drive det offentlige sykehuset i byen. I samarbeid med Qatar røde halvmåne, Medecins sans frontieres og den amerikanske organisasjonen International Medical Corps bidro NORWAC til at sykehuset ble pusset opp, fikk utstyr og finansiering til drift. I november 2014 tok IS kontrollen over Tell Abyad og da IS angrep den kurdiske byen Kobane ble skadde IS-krigere behandlet ved sykehuset i Tal Abyad,[5] noe som førte til at NORWAC etter samråd med utenriksdepartementet avsluttet støtten til sykehuset.[6] Samtidig utvidet NORWAC med støtte fra utenriksdepartementet aktiviteten andre steder i Syria og blant de syriske flyktningene i Libanon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.norwac.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Enhetsregisteret[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norwegian Aid Committee (NORWAC) (2008). «Stiftelsen NORWACs vedtekter (2008)» (PDF). Innsamlingskontrollen – via Stiftelsestilsynet. 
  4. ^ a b c d e «Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065 Rapport 64, juni 2003, ISBN 82-92028-70-6 Redskap eller aktør? Fafos rolle i norsk Midtøsten-politikk». Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. «Marianne Heibergs team la fram sin rapport for departementet før jul i 1989. Den viste seg å inneholde svært kritiske konklusjoner i forhold til en del av de norske organisasjonenes bistandsvirksomhet. Rapporten ga en beskrivelse av den generelle situasjonen for palestinerne i området, av helsesituasjonen og det tilgjengelige helsetilbudet, samt en gjennomgang av NORAD-støttede prosjekter i regi av norske organisasjoner. Det var særlig to organisasjoner som ble satt under lupen. Begge var knyttet til det norske solidaritetsmiljøet for palestinerne og befant seg på den politiske venstresiden: NORWAC (Norwegian Aid Committee) var en paraplyorganisasjon for Palestina-komitéens hjelpe-arbeid i Midtøsten, og Norsk Medisinsk Samfunn for Midt-Østen (NOMSME) tilhørte organisasjonen som på det tidspunktet het Palestinafronten (i dag Palestinagruppene i Norge). (---) Etter kritikken fra organisasjonene fryktet departementet at evalueringen av NORADs bistand skulle bli oppfattet som “et politisk utspill rettet mot NORWAC alene”.[17] I tråd med Heiberg-teamets anbefaling bestemte departe-mentet seg for å evaluere også den delen av bistanden som ble kanalisert gjennom UD. Marianne Heiberg ble på ny engasjert til å lede et evalueringsteam som skulle se på denne delen av bistanden. | Den nye evalueringsrunden ble gjennomført våren 1990 og rapporten ble overlevert til UD den 6. juni. I likhet med den første, inneholdt også denne rapporten svært kritiske konklusjoner i forhold til enkelte av organisasjonenes virksomhet. Resultatene av prosjektene sto ikke i forhold til de midlene som ble brukt, mente Marianne Heibergs team.» 
  5. ^ Skille, Øyvind Bye (24. november 2014). «Norge betaler for sykehus som behandler IS-krigere». NRK. Besøkt 12. november 2022. 
  6. ^ Skille, Øyvind Bye (11. desember 2014). «UD trekker støtte til sykehus i Syria». NRK. Besøkt 12. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=NORWAC&oldid=23837359»