NGC 1435

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Foto av Pleiadene med infrarødt lys viser stjernetåken NGC 1435 (NASA's Spitzer-teleskop i september 2004)

NGC 1435, også kalt Merope-tåken og Tempels tåke, er den ene av to kjente stjernetåker som omgir stjernen Merope i stjernehopen pleiadene. Stjernetåken er muligens restene av en supernova-eksplosjon,[1] og omgir stjernen Merope som en tåke med et diffust gjenskinn. Tåken er bare opplyst av Merope, og har en lysstyrke med en tilsynelatende størrelsesklasse på 13.

Stjernetåken ble oppdaget den 19. oktober 1859 av den tyske astronomen Ernst Wilhelm Leberecht Tempel. I NGC-katalogen beskrev John Herschel den som en svært svak tåke omkring Merope på størrelse med full-månen.

Tåken er blå på normale fotografier, og inneholder et fint karbon-støv. Selv om det tidligere ble antatt at Pleiadene ble dannet av denne og andre omgivende stjernetåker, vet vi idag at denne tåken er en støvrik del av galaksen som pleiadene passerer gjennom, og som de ikke har gitt opphav til.

En annen og mindre stjernetåke, kalt IC 349, befinner seg 0.06 lysår fra Merope.

Referanse[rediger | rediger kilde]