NERA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«NERA» har flere betydninger.
NERA
Offisielt navnNorsk Elektronisk Radio Aparatur A/S
Org.formAksjeselskap
BransjeElektronikkindustri, plateindustri, telekommunikasjonsbransjen
Etablert11. januar 1947
HovedkontorBergen
LandNorge

Norsk Elektronisk Radio Aparatur (akronym: NERA), stiftet 11. januar 1947 i Bergen, er en tidligere norsk produsent av telekommunikasjonsutstyr for overføring via radiolinje[1] og satellitter. Det ble i 2011 solgt til israelske Ceragon, utviklingsavdelingen ligger fortsatt delvis på Kokstad i Bergen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NERAs historie

Bergen Telefonkompani (etablert 1888) ble i 1945 nasjonalisert, kjøpt av Den norske stat for 17 millioner kroner. Via direktoratet for fiendtlig eiendom ble 6 millioner fra salget brukt i 1947 til å kjøpe de norske datterselskapene til de tyske foretakene AEG, Siemens og Telefunken. Det norske AEG-selskapet ble til Elektro-Generator AS (EGA), Siemens-selskapet ble til Proton ⅍ og Telefunkens norske datterselskap ble til NERA.

Telefunken var opprinnelig etablert 1919 som Det norske Radioaktieselskab, men endret navn til Norsk Telefunken ⅍ i 1924. Under den andre verdenskrig leverte Telefunken radar til den tyske krigsmakten.

1947–1959[rediger | rediger kilde]

NERA ⅍ ble stiftet den 11. januar 1947 med Johan Bostad som administrerende leder. Man lyktes umiddelbart å vinne anbud om enerett til produksjon av mikrobølge-radiolinjer for Forsvaret.[2] Utstyret var utviklet av Helmer Dahl ved Forsvarets forskningsinstitutt/Radar (FFI/R) som lå samlokalisert. Selskapet NERA Bergen ⅍ ble etablert 19. desember 1951 og få måneder efter åpnet de ny fabrikk på Mindemyren.[3] Trådløst VHF-utstyr fra Nera brakte sanntids rapporter fra Vinter-OL 1952 til redaksjonen i Aftenposten.[4] Med Olaf Bordewick som administrerende direktør åpnet man i 1954 linjen Oslo til Bergen med NERA-utstyr.[5] I 1959 fikk man kontrakter for 14 millioner kroner for å bygge ut NATO sitt «forward scatter»-nettverk for pan-europeisk varsling via ultra-kortbølger i troposfæren. Det var tidligere FFI-direktør Fredrik Møller som ledet utbyggingsprogrammet for Supreme Headquarters Allied Powers Europe 1957–1960.

I konkurranse med tolv andre selskaper vant NERA anbudskonkurransen om å bygge TV-linjen Oslo til Bergen for NRKs prøvesendinger i 1959.

1960–1985[rediger | rediger kilde]

Utover 1960-tallet fikk Nera kontraktene på utbygging av TV-nettet, også det landsomfattende FM-nettet. Man gikk også over til å bruke transistorer i stedet for radiorør. I 1969 opprettet man Nera UK Ltd. for å betjene det britiske markedet. Med Bjørn Standal som direktør og 600 ansatte i Bergen var 1970-tallet også preget av overgangen til digitale linjer. På 1960- og 1970-tallet utviklet Nera også mye utstyr for skipskommunikasjon. I 1974 etablerte Nera og Elektrisk Bureau (EB) firmaet United Marine Electronics (UME). EB hadde da telefoner for satellittsystemet Marisat og senere Inmarsat. EB kjøpte i januar 1977 et konkurstruet Nera for 1 krone.[6] De leverte en Inmarsat-prototype på M/S Høeg Trigger i mai 1978 og fire år efter Europas stasjon for Inmarsat på Eik jordstasjon i Lund (Rogaland). Senere leverte Nera bakkestasjoner for Hellas, Saudi-Arabia og Singapore og etablerte seg i over tjue land.[4] Året etter ble de den 12. vinner av «Kvalitetsprisen». I 1989 fikk EB Nera kontrakten på å bygge jordstasjonene for «Skyphone», flytelefoni for Telenor, British Telecom og Telecoms Singapore, jordstasjonene plassert på Eik i Norge, Goonhilly i England og i Singapore. Tjenesten ble tatt i bruk i september 1991.

1985–2000[rediger | rediger kilde]

I 1985 vedtok Elektrisk Bureau å skille ut to selskaper: EB Telekom (datanett og informasjonssystemer), og EB Nera (radiolinje, satellitt og militære produkt). Fra 1987 ble 81 % av aksjene overtatt av ABB (Asea Brown & Boveri), men merkevaren «EB Nera» ble beholdt til 1993. I 1995 ble Nera solgt til norske eiere. Den 26. januar 1996 ble firmaet notert på Oslo Børs med en verdi på 1,7 milliarder kroner. Fra juni 1997 figurerte de også på NASDAQ i New York og antall ansatte i hele verden var knapt 2 000, halvparten lokalisert i Bergen. Firmaet omsatte for 2,6 milliarder kroner med 80 % eksport.

Omorganiseringer i 1997 og 1998 medførte at den tidligere virksomheten ble delt opp i fire aksjeselskaper:

  • Nera Networks AS (radiolinjer) i Bergen, solgt til Eltek i Drammen 2006, til israelske Ceragon i 2011.
  • Nera SatCom AS (satellitt) i Asker, solgt til Thrane & Thrane i Danmark 2006, avviklet i 2009
  • Nera Electronics AS (produksjon av utstyr) på Billingstad, solgt til Flextronics International i 1999
  • Nera TNM AS (styringssystemer for drift), solgt til Protek Network Management Ltd. i 1998

2000-2012[rediger | rediger kilde]

Etter IT-krisen i 2000 hadde NERA ca. 400 millioner i underskudd. Per 2004 var underskuddet redusert til 86 millioner, og omsetningen var da på 2,4 milliarder hvorav 90 % kom fra eksport.

Radiolinjedelen Nera Networks ble i oktober 2006 kjøpt for knapt 2 milliarder kroner av Eltek ASA i Drammen. Produksjonen ble flyttet til Slovakia, mens utviklingsavdelingen forble på Kokstad. I januar 2011 ble Nera Networks solgt for knapt 300 millioner kroner fra Eltek til israelske Ceragon. Nera Networks hadde da litt over 200 ansatte, og omsatte for 1,4 milliarder kroner. På Kokstad hadde man pr. 2012 deler av utviklingsavdelingen i behold.

Produkter[rediger | rediger kilde]

Noen av produktene var:

  • Link 750/751 (FFI prosjekt nr. 750), brukt Bergen til Haugesund (8 samtaler, 1951), så Bergen til Stavanger (24 samtaler, 1952), Bergen til Oslo (24 samtaler, 1954) og Oslo til Kristiansand (Over Gaustadtoppen) (1956).
  • NL21 (3 Ghz) i 1956–57 (60 samtalers linjer), brukt for Bergen via Ålesund til Trondheim og Sørreisa til Kirkenes, samt Narvik til Tråstad.
  • NL30 (3 Ghz) brukt i østlige Finnmark og Gråkallen til Munken (Trondheim)
  • NL31 (4 Mhz) brukt Trondheim til Bodø, Bodø via Harstad og Narvik til Sørreisa, Sørreisa til Andenes og Gausta til Trondheim, Gausta til Stavanger og Bergen, og Gausta til Dagali
  • NL43 og NL40 for 1 TV-kanal (svart-hvitt) eller 600 telefonsamtaler, brukt Ekeberg til Gausta til Kristiansand (1959). For NRK ble det brukt til prøvefjernsyn Oslo til Bergen og Stavanger (1959) og i senere utbygging
  • NL42/45 for kystradarbilder i NATO sitt NADGE-prosjekt (se Integrated NATO Air Defense System)
  • NL50 (4 Ghz) for 960 kanaler (1963-67).
  • NM1 (bruker modem), 960 kanaler (1962)
  • NK5 (svitsj, 1961).
  • City Link, trådløse datanett for storbyer (1997–2000)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Per Fremstad (1993). 40 år med radiolinjer: Nera 1955–1993. ABB Nera. 
  2. ^ «Radiolinjer (historie)» (PDF). Forsvarets forskningsinstitutt. 2003. 
  3. ^ «Den historiske utviklingen av NERA i Bergen». NERA Museum. 
  4. ^ a b Magne Gaasemyr (11.1.1997). «50-åring i toppform». Bergens Tidende. 
  5. ^ «Det norske linksystemet verdens enkleste og billigste». VG. 3.9.1954. 
  6. ^ Khai Nguyen og Knut Haanæs (2002). «Nera, casestudie» (PDF). Handelshøyskolen BI. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=NERA&oldid=23552412»