Nøytralitetsvern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bauta på Sandviksbatteriet med Norges riksvåpen og innskriften: «Jeg vil værge mit land - Nøitralitetsvakten 1.8.1914» - og øverst - «7.6.1905».

Nøytralitetsvern er militærvesenets oppsetting av forsvarsmidlene for både å kunne forsvare landet mot fiendtlige angrep, vise klart at en er nøytral og ikke er villig til selv å gå til angrep[1].

Det er politikerne som, gjennom regjeringsvedtak sanksjonert av Kongen, beslutter om Norge eventuelt skal delta i en krig, dersom ingen angriper og eventuelt okkuperer landet.

Nøytralitetsvernet fungerte under Krimkrigen (1853–56) og første verdenskrig (1914–18), men forsøkene på å styre unna deltakelse i andre verdenskrig førte ikke fram. Etter at Norge ble medlem av NATO har begrepet ikke samme relevans for forsvaret av Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]