Nøytrale Moresnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moresnets uoffisielle flagg fra 1883
Kart over området:
1. Limburg i Nederland (oransje)
2. Liège-provinsen i Belgia (gult)
3. Nøytrale Moresnet (blått)
4. Rhinland i Preussen (grønt)
Den stiplede linjen er dagens grenser (fra 1919).

Nøytrale Moresnet var en nøytral stat (kondominium) mellom Preussen, senere Tyskland og Nederland, senere Belgia i perioden mellom 1816 og 1919. Området som ligger 7 km sørøst for den tyske byen Aachen, hadde en omkrets på 10 km, et areal på 3,5 kvadratkilometer og opprinnelig ca. 250 innbyggere.

Dette området var opprinnelig en del av Hertugdømmet Limburg og ble senere eid av det østerrikske Huset Habsburg som en del av De østerrikske Nederlandene. I 1795 ble det okkupert av Frankrike, men etter Wienerkongressen ble dette området i hovedsak delt mellom Nederland og Preussen.

Bakgrunnen var den mineralholdige grunnen som gjorde området attraktivt for gruvedrift. Det opprinnelige området ble delt i tre, hvor det vestlige ble en del av den tids Liege-provins i Nederland, mens den østlige ble en del av den prøyssiske provinsen Rhinland. Området i midten ble erklært nøytralt, i påvente av en fremtidig ny avtale. Da Belgia i 1830 fikk sin uavhengighet fra Nederland, overtok den nye staten Nederlands plass i denne avtalen.

Området ble styrt av to representanter fra de to landene i fellesskap. Den kommunale driften, og i realiteten den daglige styringen, ble ivaretatt av en ordfører, utpekt av de to representantene. Området hadde fra tiden under fransk okkupasjon allerede Code civil des français og denne var virksom under hele denne statens eksistens. Ved rettssaker, måtte dommere hentes fra Belgia eller Preussen. Området hadde ingen egen valuta, fra tiden som fransk område var franske franc offisiell penge-enhet, men også prøyssisk (fra 1871 tysk), belgisk og nederlandsk valuta var gangbar.

Livet i Nøytrale Moresnet ble dominert av gruveselskapet Vieille Montagne, som ikke bare var største arbeidsgiver, men som også stod for boliger, butikker, sykehus og bank. Gruvedriften tiltrakk seg arbeidere fra nabolandene, slik at befolkningen økte fra 256 i 1815 til 2 275 i 1858 og 4 668 i 1914. De fleste offentlige tjenester som post ble delt mellom Belgia og Preussen (som dagens Andorra). Det var fem skoler i området.

I 1915 ble det først okkupert, deretter annektert av Tyskland. I henhold til artikkel 32 i Versaillestraktaten tilfalt hele det tidligere Nøytrale Moresnet Belgia i 1919, og er i dag en del av provinsen Liège på grensen til Tyskland.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]