Mørketid

Mørketid er et naturfenomen som inntrer om vinteren, og bare noe nord for den nordlige polarsirkelen og tilsvarende syd for den sydlige polarsirkelen. I praksis er det områdene i Arktis som dette har betydning for menneskeheten, ettersom det ikke bor folk naturlig syd for den sydlige polarsirkelen (kun på forskningsstasjoner i Antarktis). I denne perioden av året går Solens bane i sin helhet under horisonten, selv når den er på sitt høyeste (ca. midt på dagen). Mørketiden har kortest varighet ved polarsirklene, øker i lengde mot de respektive polene og er på sitt lengste på selve polpunktene, der varigheten er nesten seks måneder.

Utbredelse av mørketid[rediger | rediger kilde]

Det er en utbredt oppfatning at polarsirklene, som ligger på 66°33′50″ danner grensene for mørketid og tilsvarende for perioden med midnattssol. På grunn av lysbrytningen i Jordens atmosfære, blir sollyset avbøyd («bøyd nedover») på sin vei gjennom luftlagene og tilsynelatende løftes solen høyere på himmelen. Som en følge av dette fenomenet flyttes grensen for mørketiden nordover (og tilsvarende sydover på den sydlige halvkule) med omkring 0,5°.^[1]

Av denne grunn har Bodø på 67°16', som ligger 78 km nord for polarsirkelen, ikke virkelig (astronomisk) mørketid ettersom solranden så vidt kommer over horisonten selv ved vintersolverv. Et av de nordligste stedene i Norge som ikke har virkelig mørketid er Landegode på 67°23, hvilket er 91 km nord for polarsirkelen. Blant de sydligste stedene som har virkelig mørketid er Røst på 67°31', hvor mørketiden varer fra 16. til 27. desember. Avstanden til polarsirkelen er 106 km. Alle disse stedene har fri sikt mot syd, så det er mulig å få dette bekreftet med solobservasjoner.

Varighet av mørketid i Norge[rediger | rediger kilde]

Datoene i tabellen angir når solen ikke kommer over horisonten, såkalt astronomisk mørketid. Ettersom dette forutsetter fri sikt mot syd, varer i praksis mørketiden lenger de fleste steder, ettersom fjell i syd sperrer for solen når den står lavt på himmelen. Dette kan også være tilfelle langt syd for polarsirkelen på steder der det er høye fjell mot syd. Blant annet oppleves det som mørketid i Rjukan som ligger på 59°53' (samme breddegrad som Oslo) fra september til mars på grunn av fjellene i den trange Vestfjorddalen.

Datoer for astronomisk mørketid^[2]
Sted	Bredde	Fra	Til	Døgn
Polarsirkelen	66°33′50"	-	-	0
Røstlandet	67°31'27"	16. desember	27. desember	11
Svolvær	68°17'7"	7. desember	5. januar	29
Harstad	68°48'4"	2. desember	10. januar	39
Bardufoss	69°3'52"	30. november	12. januar	43
Andenes	69°18'52"	29. november	13. januar	45
Karasjok	69°28'19"	28. november	14. januar	47
Tromsø	69°39'16"	27. november	15. januar	49
Alta	69°58'8"	25. november	17. januar	53
Vardø	70°22'14"	23. november	19. januar	57
Hammerfest	70°39'48"	22. november	20. januar	59
Berlevåg	70°51'28"	21. november	21. januar	61
Nordkapp	71°10'21"	20. november	22. januar	63
Jan Mayen	70°58'31"	20. november	21. januar	62
Bjørnøya	74°30'14"	7. november	4. februar	89
Hopen	76°34'53"	31. oktober	10. februar	102
Sveagruva	77°54'1"	27. oktober	15. februar	111
Barentsburg	78°3'54"	26. oktober	15. februar	112
Longyearbyen	78°13'23"	26. oktober	16. februar	113
Pyramiden	78°39'12"	25. oktober	17. februar	115
Ny-Ålesund	78°55'33"	24. oktober	18. februar	117
Magdalenefjorden	79°33'23"	22. oktober	19. februar	120
Rossøya	80°49'40"	19. oktober	23. februar	127
Nordpolen	90°	25. september	18. mars	174

Polarnetter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Polarnatt

På grunn av skumringseffekten innebærer mørketid imidlertid ikke nødvendigvis at det er «bekmørkt» 24 timer av døgnet, på samme måte som det ellers er skumringstimen før soloppgang og etter at solen går ned ellers i året. De døgn i mørketiden da solen ikke kommer høyere enn 6° under horisonten og man derfor ikke har tussmørke, kalles polarnetter. Grensen for polarnatt ligger på ca 72°34', så man må så langt nord som til Bjørnøya eller Svalbard for å oppleve dette i Norge.