Myrmeciinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Myrmeciinae
Myrmecia sp.
Nomenklatur
Myrmeciinae
Populærnavn
bulldogmaur
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieMaur
Økologi
Antall arter: 90 i verden, ikke i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: Australia, Tasmania; 1 art på Ny-Caledonia
Inndelt i

Myrmeciinae (med to i'er, må ikke forveksles med Myrmicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur som bare finnes i Australia, på Tasmania og (1 art) på Ny-Caledonia. Disse er store, til dels blant de største eusosiale insekter vi kjenner, gjerne med store (til dels enorme) kjever. De regnes som forholdsvis primitive maur. Alle nålevende arter unntatt én regnes til slekten Myrmecia, bulldogmaur.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Store (minst 10 mm, opptil 40 mm lange), slanke, langbeinte maur. Hodet er stort og firkantet med kjever (mandibler) som er minst like lange som hodet. Fasettøynene er velutviklede, runde og utstående. Disse maurene har (til maur å være) utmerket syn og kan se bevegelige objekter på minst en meters avstand. De er rødaktige eller svarte. Kroppen er lang og slank, hunnene har en kraftig giftbrodd.

Hode av Myrmecia sp.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Myrmeciinae er aktive rovdyr, men de tar også gjerne honningdugg og andre søte ting. Arbeiderne leter etter mat enkeltvis, i det hele tatt samarbeider disse maurene ganske lite. De danner små kolonier med en forholdsvis løs organisering. Bolene ligger i bakken.

Svært giftige maur[rediger | rediger kilde]

Denne gruppen omfatter bulldogmaurene ("bulldog ants", "bull ants", "inch ants" eller "jackjumpers", slekten Myrmecia). Disse store (15 – 40 mm lange), raske maurene er utstyrt med lange kjever og en giftbrodd med en usedvanlig kraftig gift. Et stikk fra en slik maur er meget smertefullt og kan være dødelig for et menneske om det ikke blir behandlet, ved at det fører til anafylaktisk sjokk. Sykehus i områder der disse maurene fins har gjerne beredskap med tanke på å behandle stikk, så det er sjelden at disse får alvorlige følger i dag. Maurene er også kjent for å være svært aggressive og kan gjøre ganske lange hopp. Slekten har rundt 90 arter, alle lever i Australia bortsett fra én sjelden art på Ny-Caledonia.

Verdens mest primitive nålevende maur?[rediger | rediger kilde]

Nothomyrmecia macrops regnes som den mest primitive nålevende maur. Den er funnet bare noen få ganger og er listet som kritisk truet.

Alle medlemmene i denne underfamilien bortsett fra ett føres til slekten Myrmecia. Det eneste unntaket er Nothomyrmecia macrops, en stor, slank, gul maur fra Vest-Australia. Den har utstikkende, svarte øyne og lange kjever med sagtakket innerkant. Denne mauren er regnet som den mest primitive av alle nålevende maur. Den viste seg også å være svært vanskelig å finne. To individer ble samlet inn i 1931, uten at nøyaktige funndata ble registrert, arten ble beskrevet ut fra disse. Etter at man ble klar over artens unike stilling, ble det sendt ut flere ekspedisjoner for å lete etter flere eksemplarer, men uten hell. Først i 1977 lyktes det å finne kolonier av arten. Grunnen til at den viste seg å være så vanskelig å finne, er at den bare er aktiv i kalde netter, da nesten ingen andre maur, og dermed heller ingen maur-samlere, er ute. Som ventet for en primitiv art har Nothomyrmecia en meget enkel samfunnstruktur med nokså lav grad av samarbeid mellom individene i kolonien, og ingen spesiell arbeidsdeling mellom arbeiderne. Koloniene er ganske små, maksimalt 100 arbeidere. Det ser også ut at deres kjemiske kommunikasjon er enklere enn hos de fleste andre maur. Arten er listet som kritisk truet (CR) i IUCN's rødliste. Nothomyrmecia's søstergruppe er trolig den utdødde slekten Prionomyrmex. Denne kjennes bare fra fossile, ca. 44 mill. år gamle ravklumper fra området rundt Østersjøen.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
  • Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]