Mynteslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Mynter)
Gå til: navigasjon, søk
Mynteslekta
Åkermynte, Mentha arvensis
Åkermynte, Mentha arvensis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mentha
L., 1753
Norsk(e) navn: mynteslekta
Hører til: leppeblomstfamilien,
Lamiales,
egentlige tofrøbladede planter,

dekkfrøede planter,
planteriket

Antall arter: 2 arter + 1 hybrid vilt i Norge

25-30 ellers[trenger referanse]

Habitat: svært varierende
Utbredelse: vokser vilt, eller dyrkes over store deler av verden.
Arter:

(Mentha aquatica)

(Mentha arvensis)

(Mentha canadensis)

(Mentha ×gracilis)

(Mentha longifolia)

(Mentha ×piperita)

(Mentha pulegium)

(Mentha ×rotundifolia)

(Mentha ×smithiana)

(Mentha spicata)

(Mentha suaveolens)

(Mentha ×verticillata)

«×» foran det siste vitenskapelige navnet betyr at det er en hybrid.

For betalingsmiddelet, se mynt.

Mynteslekta er ei slekt, som tilhører leppeblomstfamilien.

Arter[rediger | rediger kilde]

Det finnes en mengde arter av mynter. De kryssbefruktes lett, og det finnes derfor et utall av myntehybrider. Blant noen av de vanligste som dyrkes som nytteplanter er peppermynte, grønnmynte (spearmint) og eplemynte (som tilhører under ullmynte). Mens en vareitet av åkermynte er planten som japansk peppermynteolje lages av. Flere av myntehybridene dyrket her i nord, er sterile. Dette vil se, de kan ikke formeres med frø. Dette gjelder bl.a. peppermynte. Mens noen andre hybrider kan formere seg seksuelt, og danne nye hybrider med andre arter eller en av foreldreartene. Dette gjør at det er veldig mange forskjellige hybrider innen denne slekten. Og noen kan være meget vanskelige å bestemme. For å beholde de rene artene bør plantene formeres ved stiklinger, ettersom de krysser seg så lett at de ikke faller rene fra frø. Bl.a. disse hybridene er egentlig krysninger av:

  • engmynte = krysning mellom åker- og grønnmynte
  • peppermynte = krysning mellom vass- og grønnmynte
  • temynte = krysning mellom åker- og vassmynte

I artikkelen blir alle omtalt som arter, selv om dette ikke er korrekt om hybrider.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Av de viltvoksende to artene i mynteslekta, er det åkermynte som er mest vanlig, denne har også størst utbredelsesområde. Det er nesten hele Norge, men sjeldnere fra Trøndelag til Tromsø i nord.[1] Mens den andre er vassmynte, den er vanligst i kystnære områder. Men den er uverifiserte rapporteringer her og der på vestsiden av Mjøsa, Hadeland og Gudbransdalen nord til Vinstra. Mens der nordligste sikre funn i innlandet er ved Trandum[2] Men du har også hybriden mellom disse temynte. Den vokser hovedsakelig langs kysten nord til Buvika i Trøndelag. Men i Innlandet er det verifiserte funn nord til grensa mellom Stange og Hamar.[3]
De andre artene og hybrider mellom disse, og arter som hører naturlig hjemme i Norge. Må man se på som hagerømmlinger, eller et produkt av disse. Og de er fra et strengt økologisk stadpunkt, uønsket i norsk natur.

Utseende og kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Blomster og frø[rediger | rediger kilde]

Blomstene kommer i kranser ved bladfestene langs stilken. Eller som tettsittende kranser i toppen av planta, som kan ha greiner. Som da blir aks- eller hodeformet.
Begeret har fem tenner (sjeldent fire), og de er klokke eller rørformet. Mens hos poleiemynte er de monosymmetriske.
Krona har fire fliker, og de er utydelig monosymmetriske, med breiere overleppe. Blomstene er fra hvite til purpurrøde, og noen har litt innblandet lilla i fargen. Pollenbærerene stikker ut av blomstene hos alle de ekte artene, mens de er gjemte i krona hos hybridene.

Blader[rediger | rediger kilde]

Bladene er tannede, men noen ganger er de utydlig tannede, særlig som unge. De sitter alltid motsatt på stilken. Bladene kan være lyst grønne (særlig grønn-, vass- og åkermynte), til nesten gråe (av hårene på bladene til gråmynte) og mørkerød-grønne (bl.a. peppermynte).


Rot og spredning[rediger | rediger kilde]

Alle artene i mynteslekta sprer seg lett vegetativt, og de alle er flerårige. Når disse artene sprer seg, er det med små blader eller utløpere fra rota. Disse kan være under- eller overjordiske med skjellblader.

Innhold og bruk[rediger | rediger kilde]

Innholdsstoffer[rediger | rediger kilde]

Fra de fleste artene i mynteslekta, kan en destillere ut eteriske olje. Noen stoffer i denne oljen fordamper lett, og har ofte en veldig strerk aroma. Eteriske oljer kan være farlige å bruke innvortes eller på hud i store mengder i ren form. Så dem bør alltid blandes ut i andre oljer o.l. Disse eteriske oljene inneholder mange forskjellige stoffer. Men terpenene mentol (50% hos peppermynte) er en gjenganger hos de fleste av artene. Ellers har en menton, limonen (sitronaroma), fellandren, cineol, pinen, karvon, dihydrocarveulacetat, dihydrocumminolacetat og mange fler. Mens poleiemynte ansees som giftig, og bør derfor ikke brukes under noen omstendigheter. Denne inneholder det giftige stoffet pulegon, inneholdet er opptil 80% av plantens eteriske olje. Det ble i gamle dager rapportert dødelige forgiftninger av poleiemynte. Da den virker abortfremkallende og noen ble overdoserte. Symptomene er kvelningsfornemmelser, oppkast, pustebesvær, økt blodtrykk,lammelser og minsket vannlating. Alvorligere symptomer er stoffskifteforstyrrelser, leverskader og en evt. død kommer av åndedrettslammelse.

Nærings og nytelsesmidler[rediger | rediger kilde]

Myntene er aromatiske urter, og brukes i stor utstrekning som smakstilsetninger i en lang rekke legemidler og nærings- og nytelsesmidler, for eksempel forskjellige godterier, tannkremer, krydder, likører, parfymer, teblandinger (ferske eller tørkede blader) og tobakk (da særlig mentol) osv.

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

I dag blir arter i mynteslekta mest brukt næringsmiddelindustrien, som nevnt ovenfor. Men også i kosmetikk bransjen er dem i bruk. Da oftest som ekstrakt eller tilsetning av eterisk olje. Mens noen myntearter kan brukes også medisinsk.
De har bl.a. den egenskapen ,at de øker utskillelsen av fordøyelsesvæsker da spesielt galle. Mentol virker antiseptisk, avkjølende og rensende for hud og slimhinner. Den er også slimløsende og urindrivende. Og kan brukes på lette betennelser og dårlig apetitt. Artene i mynteslekta skal også virke lindrende på nervesmerter, og virke krampeløsende. De kan med fordel brukes ved forkjølelse og influensa. Da mentolen o.l. øker tåreproduksjonen, som igjen hjelper til med å løse opp slim i nese og svelg. De kan også brukes ved magesmerter, og har blant annet en bevist signifikant symptomlindrende effekt ved irritabelt tarmsyndrom.[4] Kan også motvirke kvalme. De virker med sin friske smak og krampeløsende virkning. Huden blir også irritert av eteriske oljer av arter i mynteslekta. Så blodgjennomstrømningen øker av påsmøring av produkter, som inneholder eterisk olje eller dens innholdstoffer. Noe som kan hjelpe til å lindre en del støle og stive muskler.

Andre «mynter»[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke planter som blir kalt mynte, men som ikke er det:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artskart ([http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx)] (norsk). Artsdatabanken og GBIF. Besøkt 3. mars 2013.
  2. ^ Artskart ([http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx)] (norsk). Artsdatabanken og GBIF. Besøkt 3. mars 2013.
  3. ^ Artskart ([http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx)] (norsk). Artsdatabanken og GBIF. Besøkt 3. mars 2013.
  4. ^ Efficacy of Peppermint oil in diarrhea predominant IBS - a double blind randomized placebo - controlled study.) (norsk). Pubmed. Besøkt 7. juli 2013.


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 673-678)
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 520-521)
  • Høeg, Ove Arbo, Christphersen, Anne Sofie Wyller, Faarlund, Torbjørn, Lauritzen, Eva Mæhre, Løkken, Sverre, Røssberg, Bjørn Olav, Salvesen, Per H. og Sævre, Rune: Våre medisinske planter. ISBN 82-7010-156-7 (Side 216-217)
  • Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4 (Side 344-345)
  • Nielsen, Harald, Sivertsen, Bente: Giftplanter J.W. Cappelens forlag 1979. ISBN 82-02-04225-9 (Side 115)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Mentha – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Mentha – detaljert artsinformasjon