Myken fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Myken fyr
FylkeNordland
KommuneRødøy
Opprettet1918
Fyrlistenummer670000
Fyrtårn
Høyde12.5 m
Formfirkantet hvit hus
Byggematerialelaftet tømmer
Fyrlys
LyskarakterOc 6s
Lysstyrke30 200 cd
Lyshøyde40 m
Lysvidde16,8-12 nm
Status
EierKystverket
Avbemannet1975
Automatisert1975
Vernestatusfredet etter lov om kulturminner
Kart
Myken fyr
66°45′52″N 12°28′37″Ø

Myken fyr er et ledfyr som ligger på øygruppa Myken i Rødøy kommune i Nordland. Fyret ligger på Jutøya, og ble opprettet i november 1918. En fyrlykt ble satt opp på Jutøya alt i 1892.

Fyrstasjonen ble elektrifisert i 1955. Fyret har ikke fyrtårn, men en fyrlykt på toppen av fyrbygningens tak. Fyret ble automatisert og avfolket alt i 1975. I dag er fyret i bruk som overnattingssted.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for etableringen av fyrstasjonen[rediger | rediger kilde]

Folketallet på Myken og andre fiskerisamfunn i Nord-Norge økte etter 1850. Størst var folketallet i 1945 med 150 fastboende, mens det i 2016 var 9. Fiskeværet hadde ikke bare fastboende, men også mange tilreisende fiskere i forbindelse med skreiinnsig. Skreifiske skjer i den mørke årstiden og mange tilreisende fiskere følte seg usikre og lite trygge i farvannene. Dermed kom kravet om et fyr første gang i 1887. Fyrvesenet innvilget en fyrlykt i 1892, denne ble satt opp av planker, men brant ned kort tid etter. I 1894 kom det opp en lykt av jern. På denne tiden var det også under planlegging en dampskipsrute og fiskerihavn i fiskeværet. Dermed ble kravene om en tryggere innseiling desto sterkere.[1]

Dampskipsrute ble opprettet i 1901 da Saltens Dampskibsselskab startet med seilinger til Myken. Med god sildefiskere og høye priser kom det stadig flere fiskere for å delta med Myken som utgangspunkt. Høsten 1915 deltok mellom 1200 og 1500 mann, fra Møre til Vesterålen. Fiskerne brukte drivgarn om natten sent på høsten, under slike betingelser mente de at et sikkert fyr var nødvendig. Det ble arrangert et massemøte og fiskerne valgte en komite for å fremme sin sak. Myken fiskeriforening og Nordland Fiskeriselskap sendte brev til styresmaktene i Kristiania. Stortingsmannen Olaf Amundsen fra Venstre støttet kravet om et fyr, etter dette ble det fortgang i saken og bevilgninger ble vedtatt.[2]

Det første fyrapparatet ble bestilt, men den første verdenskrig skapte problemer ved at dette ble sterkt forsinket. Dermed ble det satt opp et provisorisk fyr med et fjerde ordens fyrapparat den 10. oktober 1917. Først året detter den 1. november 1918 ble det bestilte tredje ordens fyret tent. På grunn av forsinkelsen, inflasjonen og dårlig vær ble overskridelsene på nærmere 100 % av budsjettert beløp. Det var satt opp en enkel fyrlykt på Jutøyhatten som er navet på toppen av øya, men denne ble flyttet nord på øya og fikk tilnavnet Nordlykta. I 1917 var det også satt opp en fyrlykt sør på øya som ble kalt Sørlykta.[2][3]

Det nye fyret ble altså satt opp på toppunktet (23 moh[4]) av den nakne Jutøya, som ligger rett ved Skjurøya der befolkningen i fiskeværet bodde. Bygningen var av laftet tømmer og står stort sett uforandret i dag.[1]

På tiden da Myken fyr ble opprettet var det stadig flere britiske og tyske trålere som nærmet seg norske farvann. Med ledfyret på Myken ble det en tydelig markering av grunnlinjen fra Myken til Skomvær fyr i Lofoten, der noen av Norges rikeste fiskeriressurser finnes. Dermed ble dette en markering av norske rettigheter til fisk og hav.[2]

Bemanning[rediger | rediger kilde]

En av fyrvokterne på fyret var Anders Eliassen som tjenestegjorde fra 1918 til 1949. Han hadde kone og fem barn som bodde på fyret. Familien hadde en ku ute på øya, men det var ikke mye å dyrke der ute. De tørket tang og sanket gress på holmene rundt, samt fikk høy fra fastlandet. Fyrvokterne fisket i tillegg mye. Om natten når fyret var tent var det kontinuerlig vakt ved fyrapparatet. Oljebrennerne som ble benyttet i fyrapparatene var såpass upålitelige at konstant årvåkenhet ble regnet som nødvendig.[2]

Teknisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Fyret ble elektrifisert i 1955. I 1965 ble det lagt sjøkabel fra fastlandet som skaffet fyret elektrisitet.[2] Fyret ble automatisert og avbefolket i 1975. I 2000 ble Fyrstasjonen fredet.[4] I dag er det mulig å leie rom på den gamle fyrstasjonen for feriering og konferanser.[2]

Tekniske fyrdata[rediger | rediger kilde]

Fyret består av en hvit trebygning med fyrlykt og lavt tårn på taket.[4] Fyrkarakteren er Oc 6s, det vil si fast lys med formørkelse hvert 6. sekund. Fyrlysets høyde over havet er 40 meter, lysvidde er 16,8 til 12 nm og det er 13 sektorer (med hvit, grønt og rødt lys). Lysstyrken er 30 200 cd og brenntiden er fra 1. august til 5. mai.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Danckert Monrad-Krohn (1997). «Myken fyr». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5. 

Ove Arne Olderkjær (2004). «Myken fyr». Norske fyr - Ei reise langs kysten. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5191-4. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]