Myhregården
Myhregården er en bygård i krysset mellom Nygata, Østervåg og Klubbgata og ved Lars Oftedals plass i Stavanger. Eiendommen har matrikkelnummer 355 og omfatter Nygata 20 til 24.
Det var i 1835 et våningshus og et brennevinsbrenneri på eiendommen.[1] Fram til 1900 var det to trehus. Det nederste var i to fulle etasjer og med loft med en ark vendt ut mot Klubbgata. Første etasje ble brukt som butikklokaler.[2] I det øverste huset var det en del slakterboder. Om høsten var en god del kvinner engasjert her i saueslakting.
Dagens bygning ble reist i 1901 i teglstein, og påbygd i 1905-1906 av John G. Myhre.[2] Det var fram til 1966 Stavangers største privateide hus. Regnet en smått og stort hadde huset 120 rom.[2] Myhre drev fargeri i huset (farging av klær og stoffer), og senere et vaskeri.
I år 2000 var det kontorer i tre etasjer og en leilighet på toppen. I 2010 ble det innviet som hotell.[3]
Myhregaarden Hotell[rediger | rediger kilde]
I 2008 ble hotellet åpnet som et boutiquehotell. Det består av 53, rom hvorav seks enkeltrom, 40 dobbeltrom og seks juniorsuiter. Hotellet ligger midt i sentrum av Stavanger. Hvert rom er unikt.
Eiere[rediger | rediger kilde]
De første kjente eieren av tomta var Salve Torgersen Hovland fram til 1830, Ånen Billington i 1830-1832 og Ole Hanssen i 1832-1833.[4]
Den første av seks generasjoner Myhre i Myhregården var Helge Hanssen Myhre,[2] som kjøpte eiendommen i 1833.[5]
Helge Hanssen Myhre var født på Kongsberg om lag 1796 og var sønn av Hans Kristensen Myhre. Han hadde lærebrev fra Skien som farger fra 14. april 1819. Han arbeidet en tid for John Haugvaldstad. Han ble borger i Stavanger 18. februar 1831 som farger. Han døde 31. desember 1873.[6]
Han kjøpte i 1838 også naboeiendommen Prahlehagen sammen med Asser Tollaksen. De stykket denne opp i mindre tomter.
Huset ble i 1966 overtatt av Norges Brannkasse.[2] I 2000 ble huset solgt til selskapet Nygata 24 AS, eid av Svein Kåre Edland.
Eiendommen[rediger | rediger kilde]
Eiendommen lå vest for Skolebekken, og alt avfall fra huset ble i sin tid sendt urenset i elva. Skolebekken ble lagt i rør i 1899. I Skolebekken var det ved Myhregården også en dam. Sør for eiendommen lå Prahlehagen, som midt på 1800-tallet ble delt opp i en rekke eiendommer. Prahlehagen var fra Nygata til Hospitalgata. Vest for eiendommen var det en smal passasje fra Nygata og over til en eiendom i Søragata. I nord lå Mæhlehuset og Jordenholmstredet, der Lars Oftedals plass er nå.
Ved graving på tomten ble det i 1909 under et lag med 1,5 m leire funnet en god del rester av sjødyr og sjøplanter.[7] Ved graving utenfor Myhregården er det også funnet en halvsirkelformet steinsetting (del av en brønn eller en dam?) med ukjent formål.[8]
Eiendommen var skilt ut fra en stor eiendom som fra middelalderen tilhørte Hospitalet i Stavanger. På 1800-tallet ble det betalt 20 øre i året i årlig leie (grunnleie) til Hospitalet for bruksretten.[5]
I Torstrups kart fra 1860-tallet er eiendommen tegnet inn i hovedsak slik den er i dag.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Statsarkivet i Stavanger, Stavanger byfogdembetet, Panteregister for Stavanger 1835-1855.
- ^ a b c d e Stavanger Aftenblad, 1966
- ^ Olsen, 2006
- ^ Statsarkivet i Stavanger, Stavanger byfogdembetet, Pantebok for Stavanger 1823-1832, side 375f, Statsarkivet i Stavanger, Stavanger byfogdembetet, Panteregister for Stavanger 1835-1855 og Kvitrud, 2009, matrikkelnummer 355
- ^ a b Kvitrud, 2009, matrikkelnummer 355
- ^ Kielland, 1935, side 291 og Tønnesen, 1967
- ^ Stavanger Aftenblad, 1909
- ^ Bærheim
- ^ Torstrup, 1863-1867
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Anders Bærheim, Privatarkiv 1, Statsarkivet i Stavanger.
- Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger på 1701-1807
- Axel Kielland: Stavanger borgerbok, Stavanger, 1935.
- Magne Olsen: «Nytt hotell i sentrum, Myhregården i Nygata 24, et av Stavangers mest markante bygg, blir hotell,» Stavanger Aftenblad, 3. november 2006
- Stavanger Aftenblad: Fra Istiden, Gravningen i Myhre-tomten, 11. august 1909.
- Stavanger Aftenblad: Myhrehuset overtas av Brannkassen, 1. juli 1966.
- Torstrup K. F. Detaljkart over Stavanger: 22 plater oppmålt i årene 1863 - 1867. Byarkivet i Stavanger.
- Arthur J. Tønnesen: Nygaten, Stavanger Aftenblad 28. mars 1967.