Mwai Kibaki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Mwai Kibaki
Født 15. november 1931 (77 år)
Britisk Øst-Afrika Gatuyaini
Ektefelle Lucy Kibaki
Kenyas president
Visepresident Michael Wamalwa Kijana
Moody Awori
Kalonzo Musyoka
Forgjenger Daniel arap Moi

Mwai Kibaki (født 15. november 1931) er en økonom, politiker og Kenyas president, noe han ble i 2002, da han tok over for Daniel arap Moi.

Innhold

[rediger] Tidlig liv

Han ble født i landsbyen Gatuyaini i Nyeri District, og var den yngste sønnen av kikuyu-bonden Kibaki Gĩthĩnji og Teresia Wanjikũ (begge nå døde). Han ble døpt Emilio Stanley[1] av italienske misjonærer i sin ungdom, men bruker det navnet sjelden. Han tilhører Kenyas største etniske gruppe: Kikuyu, som utgjør 22% av befolkningen i Kenya.

Han ble uttdannet ved Gatuyainĩ School (2 år), Karĩma Mission School (3 år), Mathari Boarding Primary School (mellom 1944 og 1946). Han studerte med det prestisjefulle Mang'u High School mellom 1947 og 1950 og fikk beste karakter ved siste eksamen. Han var ivrig etter å bli med i hæren etter high school, men på grunn av en avgjørelse i koloni-styremaktene, ble folk fra samfunn som det Kibaki tilhørte, forhindre fra å bli med i den Britiske Arme. Han studerte økonomi, historie og politisk vitenskap ved Makerere University College i Kampala Uganda. I 1955 gikk han ut som beste student i sin klasse, og ble deretter tildelt et stipend for å fortsette sine studier i Storbritannia. Han fikk sin grad [1] med særlig utmerkelse i Public Finance ved London School of Economics.

[rediger] Politisk karriere

[rediger] Kenya African National Union (KANU)

Etter å ha avsluttet sine studier, begynte han å forelese økonomi ved Makerere. Tidlig på 1960-tallet ga han opp jobben som lærer, for å arbeide i Kenya African National Union (KANU). Han hjalp til med å utarbeide den første grunnloven i landet.

I valget i 1963 ble han valgt som parlamentsmedlem fra Makadara Constituency i Nairobi. Han har vært medlem av parlamentet siden. [2]

Hans innvelgelse var starten på en lang politisk karriere. Han ble utpekt til vise-finansminister og formann i the Economic Planning Commission i 1963, og ble forfremmet til finans- og næringsminister i 1966[trenger referanse]. I 1969, ble han minister for finans- og økonomisk planlegg der han var statsråd frem til 1978.

Kibaki valgte så å flytte sin politiske base fra Nairobi til sin hjemby, han ble gjenvalgt til parlamentet i 1974, denne gang som representant for hjemlige Othaya Constituency. Det samme året rangerte Time Magazine Kibaki blant de 100 med størst potensial som verdensledere. Han ble gjenvalgt til parlamentet fra det samme området ved valgene i 1979, 1983, 1988, 1992, 1997 og 2002.

Da Daniel arap Moi overtok som president etter Jomo Kenyatta i 1978, ble Kibaki utpekt som visepresident, men fikk lov å beholde statsrådsposten som finansminister, men skiftet denne med Innenriksdepartementet i 1982. Kibaki ble uvenner med President Moi i 1988, og ble fjernet som visepresident og flyttet til Helsedepartementet[trenger referanse].

[rediger] Flerparti-politikk

I desember 1991, bare dager etter at grunnloven ble endret for å tillate flere partier i landet, forlot Kibaki KANU og startet partiet Democratic Party (DP)[trenger referanse].

Han stilte som partiets presidentkandidat i 1992 og kom på 3. plass. Ved presidentvalget i 1997, kom Kibaki på andreplass etter sittende president Moi, men foran Raila Odinga[2].

[rediger] President

Mwai Kibaki i oktober 2003 ved statsbesøket i USA

I forberedelsene til valget i 2002, allierte Kibakis Democratic Party seg med flere andre partier og dannet National Alliance Party of Kenya (NAK). NAK allierte seg videre med Liberal Democratic Party (LDP) og dannet the National Rainbow Coalition (NARC).

27. desember 2002 vant NARC en overveldende valgseier over KANU. Kibaki fikk 62% av stemmene i presidentvalget, mot kun 31% på KANU-kandidaten Uhuru Kenyatta.

30. desember 2002, fremdeles pleietrengende etter en motorsykkel-ulykke, og plassert i en rullestol, ble Mwai Kibaki sverget inn som den tredje presidenten og leder for de militære styrkene til Republikken Kenya.

Kibakis første regjering ble en balanse med en statsråd fra hvert av Kenya sine 42 områder. Hans lederstil er veldig 'hands-off', mye ulikt sin forgjenger, som forsøkte kontrollere alt fra sentrum. Kibaki sin lederstil tillot de ulike statsrådene friheten til å styre sine ulike departement og introdusere svært nødvendige reformer, men i opposisjonen ble det snakk om at Kibaki-regjeringen var lite villig til å bekjempe korrupsjon. Fremdeles (pr januar 2008) er ingen høy-profilerte personer i Kenya tiltalt eller dømt for korrupsjon.

I november 2004, i et intervju med ABC PrimeTime sin journalist Peter Jennings, sa tidligere president Bill Clinton at Kibaki var den levende personen han helst ville treffe, «because of the Kenyan government's decision to abolish school fees for primary education»[3]. Clinton la til det å sikre gratis og obligatorisk utdanning for alle barn, ville påvirke flere liv enn noen annen president hadde gjort eller ville gjøre i løpet av det året. Utdanningsprogrammet førte til at nesten 1.7 millioner flere skoleelever ble innrullert i skolen ved slutten av det året. Clinton fikk sitt ønske oppfyllt da han besøkte Kenya sommeren 2005 og endelig traff president Kibaki 22. juli.

[rediger] Folkeavstemning og fjerning av regjeringen

President Kibaki utnevnte ikke Raila Odinga til statsministerposten da han ble president, slik avtalen mellom partiene var (Kenyas nåværende grunnlov har ingen henvisninger til en statsministerpost); ei heller ga Kibaki LDP halvparten av ministerpostene. Han søkte heller støtte til sitt NAK-parti ved å utnevne ministere fra KANU og FORD[4].

Bedraget førte til et åpent parlamentarisk opprør og en splittelse av regjeringen, som kulminerte med en uenighet over den foreslåtte nye grunnloven til landet. Regjeringen sitt forslag til ny grunnlov inneholdt forslag som ville styrke presidentens rolle, og svekke regionale regjeringer. Raila Odinga opponerte sterkt mot dette, og da forslaget ble lagt ut for en folkeavstemning 21. november 2005, tapte regjeringens forslag med 57% mot 43%.

Etter dette nederlaget, sparket president Kibaki hele regjeringen 23. november 2005. Da den nye regjeringen ble dannet to uker senere, ble Raila Odinga og hele LDP-partiet holdt utenfor.

[rediger] Ny regjering

24. juli 2006 vant Narc-Kenya, et nytt parti organisert av allierte av Kibaki vant 75% av alle setene i parlamentet. Dette indikerte at Kibaki sin regjering hadde kommet etter tapet ved folkeavstemningen.

Vision 2030, en plan for å øke landets BNP 10% var offentliggjort av Kibaki 30. oktober 2006 [5]. Den gode økonomiske styringen under Kibaki sitt styre har medført en økning av Kenya sin BNP gjennom 4 år fra en lav vekst på 0.6% i 2002 til 3% i 2003, 4.9% i 2004, 5.8% i 2005 og 6% i 2006. En økning i BNP på 7% ble estimert for 2007, noe som var en meget bemerkelsesverdig endring fra perioden før Kibaki overtok som president.

15. november 2006 gjeninnsatte han Kiraitu Murungi, som hadde trukket seg for å tillate uavhengig etterforsking av korrupsjonsanklager da han var energiminister og George Saitoti, som ahdde tidligere vært anklaget som utdanningsminister[6]. Begge statsrådene ble frifunnet av etterforskningen.

[rediger] Presidentvalget i 2007

Utdypende artikler: Presidentvalget i Kenya desember 2007 og Opptøyene i Kenya 2007

I presidentvalget i 2007 vant Kibaki en omdiskutert og liten seier over opposisjonens kandidat Raila Odinga. Kibaki ble erklært som vinner og sverget inn 30. desember 2007, på tross av påstander fra opposisjonsleder Raila Odinga om valgfusk, som i sin tur ledet til omfattende voldelige opptøyer [7][8][9]. 28. februar signerte Kibaki og opposisjonslederen Raila Odinga en avtale, fremforhandlet av Kofi Annan, om maktdeling i landet for å bidra til å stoppe urolighetene.[10] Etter at Annan klarte å framforhandle grunnlaget for en felles politisk plattform i februar, var det mange runder og avbrudd i de videre forhandlingene. Men 12. april møttes Kibaki og Odinga i hemmelighet og klarte å komme til enighet om utnevnelsen av en koalisjonsregjering. Odinga ble statsminister i regjeringen.[11]

[rediger] Privat liv

Mwai Kibaki og hans kone sammen med den amerikanske presidenten George W. Bush og hans kone Laura Bush under et statsbesøk i USA i 2003.

Han er gift med Lucy Kibaki (født Muthoni), og de har en datter sammen, Judy Wanjiku, og tre sønner, Jimmy Kibaki, David Kagai, og Tony Githinji.

I 2004 rapporterte media at Kibaki hadde nok en kone, Mary Wambui, og en felles datter Wangui Mwai. Mary Wambui skal være utstyrt med statlige livvakter og andre VIP-privilegier. Hun er også en aktivist i National Rainbow Coalition-partiet. Etter at nyheten ble kjent, sendte Kibaki sin stab ut en melding om at Kibakis nærmeste familie er hans kone Lucy og deres fire barn[12].

Mwai Kibaki er kjent for å være en ivrig golf-spiller og er et langvarig medlem av Muthaiga Golf Club[13]. Kibaki er medlem av den romersk-katolske kirken og deltok på gudstjenester i the Holy family basilica Church ved flere anledninger.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Baptised record
  2. ^ Center for Multiparty Democracy: Politics and Parliamenterians in Kenya 1944-2007
  3. ^ Education Next, Fall 2005: Private schools for the poor: education where no one expects it
  4. ^ BBC News, September 30, 2003: Uproar over Kenya leader's decree
  5. ^ Kenya: Kibaki Launches Vision for Growth Kenya: Kibaki Launches Vision for Growth Daily Nation
  6. ^ "Kibaki reinstates ministers after scandal", IOL, 15 November 2006.
  7. ^ "Dozens dead in Kenya poll clashes", BBC news(BBC), December 31, 2007.
  8. ^ "Protests as Kenya's president begins 2nd term after allegations of rigging, deadly violence", Associated Press (International Herald Tribune), December 31, 2007.
  9. ^ "Kenya: Kibaki sworn in as he is declared winner of Kenyan presidential race", Panapress (afriquenligne.fr), December 30, 2007.
  10. ^ BBC News: Kenya rivals agree to share power, 28. februar 2008
  11. ^ VG: Odinga er ny statsminister i Kenya, 13. april 2008
  12. ^ New Kenyan Soap Opera: The President's Two Wives Washington Post
  13. ^ Speech by H.E. President Mwai Kibaki State House of Kenya, November 6, 2004

[rediger] Ekstern lenker


Forgjenger:
 Daniel arap Moi 		 Kenyas president
(2002–-)
 Etterfølger:
 - 
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Mwai_Kibaki»
Personlige verktøy
Opprett en bok