Mutual Defense Assistance Program

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mutual Defense Assistance Program var et amerikansk konsept som gikk ut på å begrense sovjetisk ekspansjon ved å gi vennligsinnede land våpen og annet forsvarsmateriell, samt opplæring i bruk av disse. Programmet ble initiert av en lov, Mutual Defense Assistance Act, som ble signert av daværende president Harry S. Truman den 6. oktober 1949. Dette var den første globale amerikanske militære assistanse-lovgivning som ble signert under den kalde krigen. Programmet endret i 1961 navn til Military Assistance Program.[1][2]

Loven var en del av den amerikanske strategien under den kalde krigen for å unngå spredningen av kommunismen. Loven hadde som formål å tilby assistanse til alle land som var alliert med USA og som kunne tenkes å bli angrepet av Sovjetunionen eller en av landene som var alliert med Sovjet. Loven fastslo også at USA skulle boikotte og nekte økonomisk bistand til alle land som hadde noe med Sovjetunionen eller deres allierte å gjøre.

Programmet var en hovedbestanddel i den amerikanske våpenhjelpen til Europa, inkludert Norge, etter den andre verdenskrig. I perioden fra 50-tallet til utpå 70-tallet mottok Norge bl.a. 7 763 strids- og transportkjøretøyer, 479 artilleriskyts, 171 068 geværer, 100 000 tonn ammunisjon og 624 fly og helikoptre. Avtalen ble terminert 27. september 1996.[3][1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gjeseth, Gullow (juni 2014). Den amerikanske våpenhjelpen. Institutt for forsvarsstudier. 
  2. ^ a b Wiker, Paul V. (1997). Amerikansk våpenhjelp til Norge 1949-1953. Institutt for forsvarsstudier. 
  3. ^ «Historisk punktum for amerikansk våpenhjelp til Norge». Forsvarsdepartementet. 25. september 1996. Besøkt 22. juni 2014.