Mustalainen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Mustalainen» (bokstavelig «den svarte», «Sigøyneren») er en skillingsvise som stammer fra en kjent sang av den ungarske komponisten Elemér Szentirmay.

I Norge er sangen også kjent under titlene «Hjemløs» og «Fattiggutten». Musikkstykket ble bearbeidet av Oskar Merikanto (1868–1924) da diktet «Mustalainen» kom til Norden, og visa ble straks kjent og populær. Opprinnelig hadde den bare to vers, men flere kom til da den ble utgitt som skillingstrykk.

Melodien inngår også i Pablo de Sarasates rapsodi «Zigeunerweisen».

Norske plateinnspillinger[rediger | rediger kilde]

Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 7 med Helge Borglund.

Annet[rediger | rediger kilde]

Jon Michelet omtaler sangen i den femte boken i serien En sjøens helt - Brennende skip.

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Ensom vandrer jeg bestandig om
    fremmed jeg til berg og daler kom,
    gleden fant jeg i den fri natur,
    aldri lenker sperrer meg i bur.
  2. Aldri sorg og skuffelser jeg led,
    spør meg ei jeg hvorfor jeg svar ei vet.
    Spør kun stjernen som på himmelen står,
    spør kun vinden, spør kun bølgen blå.
  3. Herre, her er jeg en fattiggutt,
    ensom vandrer jeg til livets slutt,
    fryktsomt banker jeg på hver en port,
    alle jager fattiggutten bort.
  4. Jeg er fattig og har intet hjem,
    bedende jeg rekker hånden frem,
    fattiggutten må alene gå,
    og hans sorger ingen kan forstå.
  5. Ingen venner, ingen kjærlig mor,
    bare kolde blikk og harde ord.
    Født i fattigdom og trange kår,
    har jeg alltid savnet sol og vår.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]