Musikk fra Man
Musikk fra Man reflekterer at øya Man i Irskesjøen er en liten nasjon mellom Storbritannia og Irland, men har likevel en rik og variert kultur som gjenspeiler landets eget språk og kultur, men også dets historiske røtter i keltisk og norrøn kultur, foruten øyas nære beliggenhet til større naboland som Irland, Skottland, England og Wales.
Den mest egenartede manske musikken er mansk folkemusikk som har lange røtter i bondekulturen på landsbygda, men da mansk språk i praksis døde ut på midten av 1900-tallet, forsvant også mye av den stedegne kulturen. I de siste tiårene har det vært gjort anstrengelser i å fornye interessen for mansk språk, og med denne interessen har det også kommet en fornyet interesse for mansk musikk og dans. På 1970-tallet ble det arrangert en musikkfestival i Ramsey, Yn Çhruinnaght, som satte i gang fornyelsen.
Framtredende musikere fra Man som er gjengangere i folkemusikkfestivaler er blant annet King Chiaullee, Skeeal, The Mannin Folk, Mactullagh Vannin, Moot, og flere andre. Manx Heritage Foundation, en forening for mansk folkeminne har en sentral nettside på Myspace som gir oppmerksomhet til musikk og dans fra Man, og med lenker til de fleste utøverne.
Andre musikere som har spilt album er Emma Christian (Ta'n Dooid Çheet – Beneath the Twilight), (sang, harpe og blokkfløyte), og harpisten og produsenten Charles Guard (Avenging and Bright), også administrator ved Manx Heritage Foundation. Mange av lenkene på Internett som handler om musikk fra Man har sin opprinnelse i Cliff McGanns banebrytende artikkel fra 1996, skjønt om enn noe utdatert i dag, Traditional Music on the Isle of Man.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den tidligste musikken[rediger | rediger kilde]
Før 1400-tallet kan svært lite bli bedømt om karakteren til musikken på øya Man. Det er mange utskåret kors i stein fra denne tiden, men kun én av dem avbilder musikere, en harpespiller og en som spiller på lur. Sanger fra tiden før 1400 hadde sannsynligvis også en norrøn opprinnelse, men en del hadde nok likheter med skotsk og irsk musikk. Sangen «Reeaghyn dy Vannin» («Den manske sverddansen») er svært lik en vuggevise fra Hebridene og er etter sigende også en rituell dans fra den norrøne tiden.
Den tidligste skriftlige beviset beskriver felemusikk og en rekke folkedanser. Det var ingen tradisjon med harpe som ellers var alminnelig i folkemusikk i Irland og Skottland. Engelske folkesanger var svært populære fra 1600-tallet og framover grunnet den store kontakten med England, og senere kom også engelske skillingsviser, jiger og reeler. Også tilstedeværende var tradisjonell gælisk salmesang og annen kirkemusikk.
1800-tallet[rediger | rediger kilde]
Kirkemusikk er den mest dokumenterte manske musikken fra 1800-tallet. «Lining out», en form for synging a cappella, var en vanlig sangteknikk, noe som også var tilfellet for over hele Storbritannia og Irland. Vestgallerimusikk (engelsk West Gallery Music), et begrep som viser til den musikk som konvensjonelt ble sunget og spilt på vestgalleriet i engelske kirker, særlig i storhetstiden fra 1700 til 1850. Denne formen for kormusikk opptrådte også på Man ved spesielle anledninger, vanligvis med lokalt komponerte eller populære melodier. Orgel var en senere import som ble fast ved de fleste kirkene på Man. Den første samlingen av kirkesanger fra Man ble utgitt i 1799, og ble fulgt av flere andre samlinger, skjønt det var ikke før på 1870- og 1880-tallet at mansk musikk begynte å bli utgitt i større opplag, som stuesang (parlour song), også kalt for «drawing-room ballad», en form for sentimental ballade som var populær hos middelklassen, religiøse sanger og korarrangementer. Spredningen av denne musikken sammenfalt med en voldsom oppsving i turistindustrien på Man, og sanger for varietéer og dansehaller fikk økende etterspørsel.[1] Derby Castle og Palace Hall ble to av de mest prominente møtesteder på De britiske øyer i løpet av denne tiden, og det var en rekke blomstrende småsteder som profitterte på den samme interessen.
1900-tallet[rediger | rediger kilde]
Selv om vestgallerimusikk fortsatte inn på 1950-tallet ble instrumentalmusikk en fast del av alle kirkeseremonier på Man. I løpet av den siste halvdelen av 1900-tallet begynte den manske kirkemusikk-tradisjonen å dale betraktelig, og innvandring fra England og andre steder førte til interesse for andre musikkstiler på øya. Fra 1970-tallet, særlig forbindelse med at den siste som naturlig snakket mansk døde i 1974, førte til at mansk musikk fikk en kraftig framstøt, og med det også mansk folkemusikk. Manx Heritage Foundation har i dag en dedikert gruppe mennesker som arbeider med utviklingen av mansk musikk og i samarbeid med øyas undervisningsdepartement med den hensikt å fremme både mansk musikk generelt og manskspråklig musikk i særdeleshet. Dette innebærer mansk musikk og dans i lokalmiljøet, og utgivelser av CD-er med musikkgrupper, soloister, og mansk-gæliske kor.
Brødrene Gibbs i den verdnskjente musikkgruppen Bee Gees ble født på Man før familien utvandret til Australia.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Guard, Charles (1980): The Manx National Songbook Vol. 2, Shearwater Press, ISBN 0904980316. Se Forordet.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Mathieson, Kenny: «Wales, Isle of Man and England». 2001. I Mathieson, Kenny (red.): Celtic music, ss. 88-95. Backbeat Books. ISBN 0-87930-623-8
- Guard, Charles (1980): The Manx National Songbook Vol. 2, Shearwater Press, ISBN 0904980316
- Artikkel om mansk musikkhistorie ved Fenella Bazin
- Artikkel om tradisjonell folkemusikk fra Man
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Generelle musikklenker
- Manx Heritage, nettsted for mansk folkemusikk
- Manx Music, tilsvarende nettsted
- Manx Music and Dance – Myspace, driftet av Manx Heritage Foundation
- Manx Bands Forum Arkivert 23. februar 2010 hos Wayback Machine., diskusjonsforum for moderne musikk fra Man
- Lenker til musikkgrupper og musikere