MIDI

MIDI (Musical Instrument Digital Interface) er en industristandard som definerer noter i et digitalt musikkformat, presist og konsist. Kommunikasjonsprotokollen lar datamaskiner, synthesizere, lydkort, trommemaskiner og andre elektroniske instrumenter kontrollere og utveksle informasjon.

De aller fleste elektroniske lydverktøy støtter i dag MIDI, og det utgjør et sentralt bindeledd i komponeringsprosessen for de fleste moderne musikere. MIDI kan også brukes til lysstyring.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første synthesizere dukket opp på midten av 1900-tallet. På denne tiden var alle synthesizere analoge. Man styrte da tonene ved å variere spenningen inn på VCOer (Voltage Controlled Oscillator). Senere, mot slutten 1970-årene, kom de digitale synthesizerene fra Korg, Roland Corporation og Yamaha Corporation. Etter som antallet modeller steg, samtidig som prisene falt, ble det vanligere at musikere og lydstudioer eide flere ulike synthesizere. Disse var ofte store og tunge, og det oppsto derfor et behov for å kunne styre flere instrumenter fra samme klaviatur. Siden det ikke fantes noen standard for kommunikasjon mellom instrumentene, så utviklet hver leverandør sin egen protokoll for å la instrumentene kommunisere. Dette bekymret Dave Smith fra Sequential Circuits og Ikutaru Kakehashi fra Roland. De var redde for at inkompatibiliteten mellom de ulike produsentene ville begrense salget av synthesizere. De begynte derfor å snakke om et felles instrumentspråk i 1981. På NAMM-messen i januar 1982, samlet Dave Smith og Chet Wood de store synthesizer-produsentene, og begynte på en ny kommunikasjonsstandard de valgte å kalle MIDI (Musical Instrument Digital Interface). I 1983 kom de første instrumentene med MIDI-interface på synthesizerne Sequential Circuits Prophet-600 og Rolands JX3P. Disse fungerte sammen, og et nytt kapittel innen elektronisk musikkhistorie ble skrevet.^[1]

MIDI-standarden[rediger | rediger kilde]

Den første utgaven av MIDI-standarden var på kun åtte sider. Den beskrev de mest standard kommandoene, som note på, note av, volum osv. Den beskrev også hvordan hardwaren skulle se ut. Da den ble tatt i bruk av flere produsenter, ble MIDI-standarden raskt mer omfattende, og dekker nå de fleste styringsbehov fra musikk til scenelys.^[1]

Hardware[rediger | rediger kilde]

Hardwaren som er beskrevet i MIDI-standarden er kabler, kontakter og litt om hvordan signalet skal leses og sendes.^[1]

Kabel[rediger | rediger kilde]

Kablene som brukes til MIDI-kommunikasjon er en skjermet vridd kabel med to ledere. I hver ende har den en DIN-5D hannplugg. Lederne i kabelen skal kobles likt i begge ender til pinne 4 og 5 (til høyre og venstre for den midterste pinnen). Skjermen skal kobles til pinne 2 (den midterste pinnen). Spesifikasjonen sier at en MIDI-kabel skal være maks 15 meter.^[1]

Kontakter[rediger | rediger kilde]

Kontaktene som brukes er hovedsakelig av typen DIN-5D. På grunn av at MIDI tidlig ble brukt av programvare på datamaskiner, så inneholder også MIDI-spesifikasjonen en beskrivelse av hvordan man lager en overgang mellom standard DIN-kontakter og den tidligere mye brukte 15-pin spillporten.^[1]

Elektronikk[rediger | rediger kilde]

Siden MIDI blir brukt til å koble sammen musikkinstrumenter, er det krav til elektronikken som skal forhindre unødvendig støy som oppstår når man kobler sammen flere elektriske gjenstander som har egne strømforsyninger. MIDI-spesifikasjonen krever derfor at signaler leses ved å sende det igjennom en optokopler. Det er en slags elektrisk bryter som styres av lys. Den forhindrer at elektriske feil på det ene instrumentet skal påvirke det andre. Signalet ut skal være 5 volt, og digitalt signal 0 sendes ved å sette 5 volt på begge ledningene. Samtidig skal pinne to på MIDI-kabelen kun kobles på MIDI-utgangen, og ikke på MIDI-inngangen.^[1]

Signaloppbyggning[rediger | rediger kilde]

MIDI signalet har en hastighet på 31250 symboler per sekund. En byte sendes ved å sende en start-bit, så en byte, og deretter en stopp-bit. Dette betyr at det kan sendes 3125 bytes per sekund. Ett MIDI signal består igjen vanligvis av en til tre bytes. MIDI-spesifikasjonen sier at den første biten skal bestemme om byten som blir sendt er en kommando eller en beskrivelse av kommandoen.^[1]

Programvare som støtter MIDI-standarden[rediger | rediger kilde]

Finale
Sibelius
Voyetra Digital Orchestrator Plus
Cakewalk Sonar
GVOXs Encore og MasterTracks Pro
Noteworthy
Cubase
Musicator
Pro tools
Cakewalk Kinetic
FL Studio
Ableton Live
Nuendo
Logic Pro X

og mange flere.

MIDI på PC[rediger | rediger kilde]

På 90-tallet inneholdt nesten alle lydkort en synthesizer som støttet General MIDI (dvs. et instrumentregister med de vanligste instrumentene). Kvaliteten på disse var som regel svært dårlig, og skulle man ha god lydgjengivelse, måtte man enten investere i et mer kostbart lydkort eller kjøpe en datterbord til å sette på det eksisterende lydkortet. Idag leveres mange lydkort uten MIDI-støtte, men så dekkes også behovet til en viss grad av at Windows XP har en såkalt soft-synth integrert i standard programvarepakke. I stedet for at det da sendes MIDI-kommandoer til en MIDI-modul (som for eksempel Roland MT-32 eller Roland SC-55, benyttes en programvare til å generere PCM-lyd ut ifra de MIDI-kommandoer som sendes. Ulempen med en software synthesizer er at det alltid vil være en tidsforsinkelse ved prosessering, noe som vanskeliggjør live avspillinger. Kvaliteten på software synthesizere varierer også, og den som følger med Windows XP er kun av middels kvalitet.

Det er idag vanskelig å få kjøpt lydkort som følger utviklingen på synth-siden, og det er idag mest vanlig å bruke eksterne lydmoduler for profesjonelle MIDI-avspillinger.

Se også: