Murad IV
| Murad IV | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juli 1612[1] Konstantinopel | ||
| Død | 8. feb. 1640 (27 år) Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Hersker, lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ayşe Sultan Fariha Islam Ajsje Makhziba Sultan Şemsişah Sultan[2] | ||
| Partner(e) | Sanavber Hatun Şemsperi Sultan | ||
| Far | Ahmed I | ||
| Mor | Kösem Sultan | ||
| Søsken | |||
| Barn | Kaya Sultan Gevherhan Sultan Rabia Sultan | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Istanbul | ||
| Signatur | |||
 | |||
Murad IV (osmantyrkisk: مراد الرابع, født 16. juni 1612 i Istanbul, død 8. februar 1640 samme sted) var sultan for Det osmanske rike fra 1623 til 1640, og er mest kjent for å ha gjenopprettet statens myndighet ved brutale metoder.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Murad var sønn av sultan Ahmed I og etterfulgte sin onkel Mustafa I på tronen i en alder av elleve år. I de første ni år av hans regjeringstid hindret hans alder ham fra å spille en større rolle enn observatørens innen politikken. Moren hans, Kösem Mahpeyker, utøvet i denne perioden den største innflytelse som validesultan. Det han lærte i disse årene satte et sterkt nok preg på ham til å forme hans karakter og hans fremtidige politikk.
Sultanens mindreårighet gav rikets anarkistiske elementer større spillerom. Soldater, spahier og janitsjarer, maktbevisste og hensynsløse på grunn av deres immunitet, gjorde opprør når det passet dem, forlangte privilegier og ubekvemme embedsmenns hoder, til og med dem, som tilhørte sultanens egne gunstlinger. I 1631 gjorde spahier i Lilleasia opprør for å protestere mot avsettelsen av storvesiren Hüsrev. Deres folk i Konstantinopel steinet den nye storvesir Hafiz i selve palassets gårdsplass, forfulgte sultanen selv inn i palassets indre, og truet med å avsette ham dersom han ikke utleverte til dem 17 av sine rådgiveres og gunstlingers hoder. Hafiz ble overgitt til dem som frivillig martyr, andre ministre ble avsatt, Mustafa Pasja, janitsjarenes agha, ble reddet av sine egne styrker.
Murad begynte så å bygge opp sin egen myndighet. Hüsrev ble henrettet på hans ordre i Lilleasia; et spahikomplott mot tronen ble avverget ved janitsjar-agha Köse Mehmeds og spahien Rum Mehmeds (Mehmed grekerens) lojalitet. Den 29. mai 1632 knuste Murad opprørerne i hippodromen, der de var blitt omringet av janitsjarer lydhøre for sultanens appell om lojalitet. Slik kunne han som 20-åring komme til utøvelse av autokratisk makt.
Hans strenghet skulle bli legendarisk. De minste overtredelser ble straffet med døden; gamle fortjenster hadde ingen formildende virkning. Det ble forbudt å nyte kaffe, opium, vin og tobakk; på én dag ble 18 personer henrettet for å ha forbudt seg mot disse regler. I løpet av hans regjeringstid ble mange tusener henrettet fordi de på et eller annet vis hadde forbrutt seg mot sultanens myndighet. Legendene vil ha det til at de henrettedes tall oversteg 100.000.
Skjønt han var den mest grusomme av sultanene, var han også den modigste og mest besluttsomme. Han pleide sin egen kroppslige styrke med stadig trening og han elsket å dra på jaktturer og levde derfor for det meste i Adrianopel. Hans kommando under krigen mot perserne førte til Bagdads erobring (1638), etterfulgt av en ærefull fred – Qasr-e Shirin-traktaten av 17. mai 1639.
Han døde av giktfeber før han fylte 30 år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Murad-IV, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wikipedia på spansk[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300–1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
- Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
- Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Verlag Perthes, Gotha 1908–1913, Nachdruck Frankfurt/Main 1990.
- Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300–1789. Tome I. Paris, Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Murad IV – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Badisches Landesmuseum, Karlsruhe: Murad IV.
| Forgjenger Mustafa I |
 Osmansk sultan 1623–1640 |
Etterfølger Ibrahim I |