München
| München | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
|
|
|||||
| Land |  Tyskland |
||||
| Delstat |  Bayern |
||||
| Areal | 310,43 km² | ||||
| Befolkning | 1 356 594 (31. desember 2007) | ||||
| Bef.tetthet | 4 370,05 innb./km² | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
München (uttales «mun-kjen», bairisk Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern. Med nesten 1,36 millioner innbyggere (2007), eller med forsteder nesten 4 millioner, er dette den tredje største byen i Tyskland. Bare Berlin og Hamburg er større. Den velstående katolske byen ligger ved elven Isar, og er i løpet av de siste tiårene blitt et av de viktigste teknologiske sentrene i Tyskland og Europa.
Innhold |
[rediger] Historie
Bebyggelsen kalt Villa Munichen kjennes siden 1158, og ble grunnlagt av Heinrich der Löwe, hertugen av Sachsen. Et halvt århundre senere fikk den byrettigheter av keiser Fredrik Barbarossa. I 1180 ble Otto von Wittelsbach hertug av Bayern, og Wittelsbach-dynastiet kom til å styre Bayern frem til 1918.
Selv om München allerede i 1328 ble keiserlig residensby, var det først 450 år senere at utviklingen skjøt fart. I 1806 ble Bayern et napoleonsk kongedømme. Byens innbyggertall, som i 1700 hadde ligget på rundt 24 000, fordoblet seg på bare tredve år, og i 1871 hadde byen 170 000 innbyggere. I 1933 var dette nådd 840 000.
Under kong Ludwig I (1825 - 1848) ble München en verdenskjent kunstby. Klassisistene Leo Klenze og Friedrich von Gärtner bygget Ludwigstraße, Königsplatz og den kongelige residensen.
Under prinsregent Luitpold (1886-1912) opplevde München et voldsomt næringsmessig og kulturelt oppsving. Den kjente Prinzregentenstraße og Prinzregententheater ble bygget, mens Schwabing omkring århundreskiftet utviklet seg til et levende kunstnerkvarter, som tiltrakk seg tallrike betydningsfulle litterater og malere. I 1896 ble kulturtidsskriftet Die Jugend første gang utgitt, som kom til å gi navn til Jugendstilen.
Etter første verdenskrig var München åsted for den kommunistiske revolusjonen (se Münchner Räterepublik), og i de følgende årene ble München også «bevegelsens hovedstad» (Hauptstadt der Bewegung) for Adolf Hitlers nasjonalsosialister. I 1923 var byen åsted for det såkalte ølkjellerkuppet, som ble slått ned. Hitler ble dømt til et fengselsopphold hvor han skrev boken Mein Kampf. I nærliggende Dachau ble nazistenes første konsentrasjonsleir bygget i 1933, hvor særlig tyske opposisjonelle ble sperret inne.
Mot slutten av andre verdenskrig ble München kraftig skadet av allierte bombeangrep, men ble i etterkrigstiden gjenoppbygget.
I 1972 arrangerte München sommer-OL, som ble sterkt preget av München-massakren, utløst av den palestinske terrorgruppen Sort Septembers kidnapping av 11 israelske idrettsutøvere. Det tyske politiets redningsforsøk resulterte i at alle israelerne, fem av gisseltakerne og en tysk politimann døde.
[rediger] Kultur
München har et vell av kulturelle tilbud. Byen har hele 59 teatre og flere operahus, bl.a. Bayerische Staatsoper, et av verdens ledende. Blant de 46 museene finnes verdens største tekniske museum, Deutsches Museum, dessuten en rekke kjente kunstmuseer, som Archäologische Staatssammlungs antikksamling, Glyptoteket, Münchner Stadtmuseum, Bayerisches Nationalmuseum, Alte-, Neue- og Moderne Pinakothek, Haus der Kunst og Schackgalerie. En rekke orkestre holder også til her, blant annet Münchner Philharmoniker.
En av Münchens mest berømte årlige begivenheter er Oktoberfest, hvor hesteløp og øl står i sentrum. Den ble første gang holdt 12. oktober 1810 til ære for ekteskapet mellom Bayerns kronprins Ludwig og prinsesse Therese von Sachsen-Hildburghausen, og byens innbyggere syntes det var så hyggelig at de gjorde det til en årlig foreteelse.
Blant byens parker er Englischer Garten verdensberømt. Den er større enn New Yorks Central Park. I forbindelse med OL i 1972 ble Olympiaparken bygget.
[rediger] Politikk
München kjennetegnes som den mest liberale byen i Bayern, som ellers er den mest konservative delstaten i Tyskland. Den er en av få byer i Bayern hvor sosialdemokratene SPD, og ikke CSU, regjerer.
Årlig finner den internasjonale sikkerhetskonferansen sted i München.
[rediger] Religion
München er en overveiende katolsk by, men har også en protestantisk minoritet, i tillegg til en større muslimsk befolkning. Det jødiske samfunnet er det tredje største i Tyskland etter Berlin og Frankfurt am Main.
Den nåværende pave Benedikt XVI var erkebiskop av München erkebispedømme mellom 1977 og 1982.
[rediger] Universiteter og høyskoler
- Ludwig-Maximilians-Universität München (LMU)
- Technische Universität München (TUM)
- Fachhochschule München (FHM)
- Universität der Bundeswehr München
- Hochschule für Musik und Theater München
- Akademie der Bildenden Künste München
- Hochschule für Fernsehen und Film
- Hochschule für Philosophie München
- Hochschule für Politik München
- Katholische Stiftungsfachhochschule München
[rediger] Økonomi og næringsliv
München og Bayern har de siste tiårene vært den raskest voksende regionen i Tyskland, og en av de få delstater som har lykkes godt i å ta steget inn i den digitale industrialderen.
München er globalt hovedsete for en rekke storkonserner, som elektronikkselskapet Siemens, bilprodusenten BMW, bank- og forsikringsgiganten Allianz og de tyske hovedkontorene for de amerikanske selskapene McDonald's og Microsoft.
IT-selskapet Infineon er blant verdens ledende innen komponentutvikling for tele- og datakommunikasjon. München er også verdens nest største forlagsby, og er også en av de byene i Europa med flest vitenskapelige arbeidsplasser.
I München nyter næringslivet godt av nærhet til det viktge italienske markedet, samt samarbeid med de mange gode universitetene og høyskolene i Bayern.
[rediger] Samferdsel
Som de fleste andre storbyer er München et viktig trafikknutepunkt, antagelig Tysklands nest største for landtransporten og flytrafikken.
[rediger] Kollektivtrafikk
München har et omfattende nett av jernbaner og tunnelbanelinjer. Byen betjenes av én TGV-rute (München–Paris), fem ICE-ruter og fire IC- og EuroCity-ruter; hertil kommer en rekke internasjonale forbindelser til bl.a. Roma og Budapest. Orientekspressen gikk gjennom München. Jernbanens lokaltrafikk besørges hovedsakelig av ti S-banelinjer, selv om også fjerntogene betjener en del lokaltrafikk til og fra f.eks. Augsburg. S-banelinjene stråler ut fra sentrum i alle retninger og går ut til forsteder 30-40 km fra sentrum. De fleste S-banelinjene samles i en fellestunnel på 11,4 km mellom Pasing og Ostbahnhof. Denne ble fullført til OL i 1972. S-banerutene for øvrig er delvis basert på eldre lokaltogruter, men enkelte er forlenget senere, andre har fått nye spor slik at S-banetrafikken går uavhengig av øvrig togtrafikk, og atter andre er av nyere dato. To S-baneruter betjener storflyplassen. Tverrforbindelser mellom forstedene mangler. Disse betjenes av busser. Det kommunale trafikkselskapet (MVG) driver 68 bussruter – hertil kommer regional- og fjernbusser. MVG driver også tunnelbanesystemet, som omfatter seks linjer – og ti trikkeruter. Disse, samt fire bussruter, har signalprioritering[1]. Tunnelbanen og S-banen har henholdsvis 351 mill. (2009) og 278 mill. (2007) passasjerer, men S-banen gjør et større transportarbeid fordi reisene gjennomgående er lengre. Begge systemer er Tysklands mest trafikkerte etter Berlins. Trikken hadde 94,5 mill. passasjerer i 2009 (Hruza 2010). Jernbanens hovedterminal for godstransporten ligger nord i byen – mangelen på en god havn og egnede vannveier gjør landverts godstransport viktigere i München enn i f.eks. Hamburg. I 1970-årene foregikk forsøk med magnetsvevetoget Transrapid 02 i Allach, nordvest i byen[2][3].
[rediger] Biler og biltrafikk
Seks motorveier og en rekke mindre veier passerer eller går gjennom byen; en 7. motorvei er under utbygging. I tillegg kommer to bilringer: En indre Mittlerer Ring, og en ytre motorveiring. Den siste ble planlagt alt i 1930-årene, men omgir ennå ikke hele byen. Innenfor Mittlerer Ring opprettet byen i 2008 en miljøsone, hvor bare biler som tilfredsstiller visse krav til partikkelutslipp får kjøre [4]. Donnersbergerbrücke skal være Europas mest trafikkerte bilbro.
[rediger] Sykkelbyen
München har over 1200 km sykkelveier. 14 % av reisene skjer med sykkel. Det er mer enn i andre tyske storbyer, og en ønsker å øke andelen til 17 % innen 2015.
[rediger] Flytrafikk
München har Tysklands nest mest trafikkerte flyplass, med ca. 35 mill. passasjerer i året. Ruten München–Düsseldorf er Tysklands mest trafikkerte og nr. 10 i Europa (etter bl.a. Oslo–Bergen) [5]. Flyplassen ligger ca. 29 km nordøst for sentrum. Den er oppkalt etter Franz Josef Strauss og betjenes av en motorvei, flere bussruter og to S-banelinjer. I tillegg ble en magnetsvevebane planlagt, men prosjektet ble – som de fleste av den sorten – lagt på is pga. høye kostnader. Senere er en «ekspress-S-bane» foreslått. I München-området finnes også to mindre flyplasser. I Memmingen, ca. 90 km utenfor München, ligger en flyplass som Ryanair opererer under navnet München–West.
[rediger] Referanser
- ^ http://www.muenchen.de/Rathaus/kvr/strverkehr/verkehrssteuerung/opnv/189589/index.html
- ^ http://www.eisenbahnforum.de/index.php?s=b380a8eddc095e4d080c306f8d8cbb9e&act=ST&f=24&t=5231&st=15
- ^ Die Idee einer Magnetschwebebahn; http://www.hochgeschwindigkeitszuege.com/deutschland/transrapid.php
- ^ http://www.muenchen.de/Rathaus/raw/Tourismusamt/salesguide/salesguide_verkehr/236468/salesguide_feinstaubplakette.html
- ^ http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article3738901.ece
[rediger] Kilder
David Hruza 2010: Aktuelles aus München. Stadtverkehr 7-8/2010, s. 44.
|
|||||
