Muhammad ibn Ali as-Sanussi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sanussiya-flagget var svart med en stjerne og halvmåne.

Muhammad ibn Ali as-Sanussi (arabisk: محمد بن علي السنوسي ;Muḥammad ibn ‘Alī as-Sanūssī; født 1787, død 1859) var en algirsk sufi som grunnla sanussiya-ordenen i 1837.

As-Sanūssī ble født i al-Wasita, nær Mostaganem i dagens Algerie, og ble navngitt as-Sanūssī etter en respektert muslimsk lærer. Han var et medlem av Walad Sidi Abdallah-stammen, og var en sharif som kunne følge slekta si tilbake til Fatima, Muhammads datter. Han studerte ved en madrassa i Fès, i dag i Marokko, og han reiste så til Sahara, hvor han i dagens Tunisia og Libya fremmet en "ren" form av islam, som fikk mange tilhengere, og deretter dro han til Kairo for å studere ved al-Azharuniversitetet. På grunn av den franske okkupasjonen av Algérie kunne han ikke vende tilbake, og han etablerte derfor sin hovedstad i al-Jaghbub i det østlige Kyrenaika. Der byge han en moské og et universitet, som kom til å bli en av al-Azhars rivaler, men som ble stengt av Muammar al-Gaddafi i 1984, samme tid som as-Sanūssī-familiens graver ble desekrerte. Etter hans død ble hans eldste sønn Muhammad al-Mahdi ibn Sayyid Muhammad al-Sanussi sanussiya-ordenens nye eder, og han flyttet hovedstaden til Kufra. As-Sanūssī hadde også en annen sønn kalt Muhammad ash-Sharif. Hans barnabarn, Muhammad al-Mahdis sønn, ble Idris I av Libya, landets første og eneste konge.