Muhammad bin Qasim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Muhammad bin Qasim (født 31. desember 695 i Taif (dagens Saudi-Arabia) – død 18. juli 715) var en syrisk general som, i en alder av 17 år, begynte erobringen av Sind og Punjab som i dag er en del av Pakistan. Han var et medlem av Thaqeef-stammen, som fortsatt er bosatt i og rundt hans fødeby Taif.

Qasims erobring av Sind og Punjab la grunnlaget for det islamske styresett på det indiske subkontinentet. Muslimenes interesse for denne regionen kom fra deres ønske om å kontrollere handelsrutene nedover Indus-dalen og frem til havnene i Sind, som var et viktig ledd i den gamle silkeveien. Muslimene hadde tidligere uten hell forsøkt å få kontroll over denne ruten, via Khyber-passet, fra Turki-Shahis av Gandhara. Men ved å ta over Sind, Gandharas sørlige nabo, ble muslimene i stand til å åpne en annen front mot Gandhara, en bragd som de hadde forsøkt mange ganger før de endelig klarte det.