Muflon
| Muflon | |||
|---|---|---|---|
 Muflon, fullvoksen vær (O. gmelini)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ovis gmelini Blyth, 1841 | |||
| Synonymi | |||
| O. orientalis, O. musimon | |||
| Populærnavn | |||
| muflon, villsau, armeniamuflon, anatoliamuflon, tyrkermuflon | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kvegdyr | ||
| Slekt | Sauer | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, fjell med gressganger | ||
| Utbredelse: | deler av Tyrkia, Armenia, Aserbajdsjan til Iran | ||
Muflon (Ovis gmelini) er en art i slekten sauer (Ovis), som videre inngår i gruppen sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Den stammer fra områdene sørøst for Svartehavet og sør for Kaspihavet,[1] men er også introdusert til Europa og Kypros. Habitatet består av mer eller mindre tørt fjellandskap i høyder over 1 000 moh. To underarter anerkjennes.[2]
Nominatformen regnes som progenitor for den nå utdødde europeiske muflonen (O. musimon) og tamsauen (O. aries).[2] Arten kan pare seg med alle andre sauer, inkludert tamsau, og få levedyktig avkom.[2]
Biologi[rediger | rediger kilde]
Muflon består som to distinkte underarter, som helst skiller seg i størrelse, utfarging og utbredelse. Armeniamuflon (nominatformen) har størst utbredelse og er fysisk noe større enn den andre underarten. Underarten er også reintrodusert flere steder. Væren har en kroppslengde på cirka 128–140 cm og en skulderhøyde på cirka 83–91 cm. Halen utgjør cirka 11–13 cm. Han veier typisk 55–67 kg og har tykke horn som kan bli opptil 85 cm lange. Horna vokser opp og til sidene med de krøller bakover og etter hvert innover. Søya har en kroppslengde på cirka 124–128 cm og veier typisk 35–45 kg. Hun kan være kollet eller ha korte horn.[2] Pelsen er kort og rødlig brun. Væren har gråaktig sal. Mulen, buksiden og nedre del av ekstremitetene er gråhvite til hvite. Brystet, øvre del av ekstremitetene og nedre del av flankene har innslag av mørkebrunt, og mer så hos væren enn søya.[2]
Anatoliamuflon svært begrenset utbredelse og er i snitt noe mindre enn den nominatformen. Væren har en kroppslengde på cirka 105–140 cm og en skulderhøyde på cirka 83–91 cm. Halen utgjør cirka 11–13 cm. Han veier typisk 45–74 kg og har tykke horn som kan bli opptil 77 cm lange. Horna vokser opp og til sidene med de krøller bakover og etter hvert innover. Søya har en kroppslengde på cirka 124–128 cm og veier typisk 35–40 kg. Hun er som regel kollet.[2] Pelsen er kort og blekbrun, men mer rødbrun om vinteren. Væren har gråaktig sal. Mulen, buksiden og nedre del av ekstremitetene er gråhvite til hvite. Brystet, øvre del av ekstremitetene og nedre del av flankene har innslag av mørkebrunt, og mer så hos væren enn søya, men mindre enn hos nominatformen.[2]
Habitatet består av fjellgrunn og gressland med einer og mandelskrubbland, subalpine og alpine enger, typisk i høyder over 1 000 moh. Arten foretrekker åpne områder som alternerer med varierte bergformasjoner, der det finnes fluktmuligheter og gjemmesteder, men de unngår helst klipper.[2] Arten eter mest kort gress, men om tilgangen på gress blir sparsom eter de også blader og frukt.[2]
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013)[3] og Castelló (2016),[2] men med enkelte justeringer i henhold til nyere forskning, som Mori, Nerva & Lovari (2019).[4]
- Artiodactyla, klovdyr
- Bovidae, kvegfamilien
- Antilopinae, (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
- Caprini, sauer og geiter
- Ovis, sauer eller villsauer
- O. ammon, argalisau eller fjellsau
- O. aries, tamsau
- O. canadensis, tykkhornsau
- O. dalli, tynnhornsau
- O. gmelini, muflon
- O. g. gmelini (nominatformen), armeniamuflon er utbredt i Armenia, det ekstremt sørvestre Aserbajdsjan, Øst-Tyrkia, Nordøst-Irak, Nordvest-Iran østover til Tabriz og sørover til Zagrosfjellene, og i Nord-Israel
- O. g. anatolica, anatoliamuflon er kun utbredt i Aladağlarfjellene (Anti-Taurus) i det sørøst-sentrale Tyrkia
- O. nivicola, snøsau eller kamtsjatkasnøsau
- O. vignei, urial
- Ovis, sauer eller villsauer
- Caprini, sauer og geiter
- Antilopinae, (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
- Bovidae, kvegfamilien
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Michel, S. & Ghoddousi, A. 2020. Ovis gmelini. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T54940218A22147055. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T54940218A22147055.en. Downloaded on 10 October 2020.
- ^ a b c d e f g h i j Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 396–399. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
- ^ Faysal Bibi. 2013. A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC Evolutionary Biology 2013, 13:166. DOI: http://dx.doi.org/10.1186/1471-2148-13-166
- ^ Mori, E., Nerva, L., & Lovari, S. (2019). Reclassification of the serows and gorals: the end of a neverending story?. Mammal Review, 49(3), 256-262.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) muflon – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) muflon i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Kategori:Ovis gmelini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ovis gmelini – detaljert informasjon på Wikispecies
