Mudi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mudi
Mudi
Mudi
Hundetype Gjeterhund, skjellende hund
Opprinnelse Ungarn
Egenskaper Brukshund, familiehund
Forventet livsløp 12-14
Størrelse Liten/middels (8-13 kg)
Passer for Aktive erfarne
Anerkjennelser
FCI gr. 1, seksjon 1
AKC Herding (FSS)
CKC Ingen!
KC Ingen!
UKC Herding
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Mudi (FCI #238) er en ungarsk gjeterhundrase som har blitt avlet i Ungarn gjennom generasjoner, spesielt av bønder og gjetere. Hunden ble primært avlet for å vokte og gjete buskap, men den har også egenskaper som jakthundstorvilt, f.eks. villsvin.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Mudi (lat. Canis ovilis fenyesi) er trolig en krysning mellom puli og en eller flere lokale spisshundraser, men dette er ikke stadfestet. Rasen skal ha blitt «oppdaget» mot slutten av 1800-tallet av Dr. Dezsö Fényes, som var museumsdirektør (ref. det latinske navnet), men noen hevder den har røtter tilbake til 1200-tallet. Det siste har ikke latt seg verifisere.

FCI anerkjente den som en egen rase i 1936, men fortsatt er størsteparten av disse hundene å finne uten stamtavle eller registreringsbevis ute på den ungarske landsbygden. Stamboken er fortsatt åpen (2006), og hunder «fra landet» kan tas til bedømming og registreres i et B-register, dersom de tilfredsstiller rasestandarden. Uten dette registeret hadde avlsgrunnlaget kanskje blitt for dårlig til å opprettholde rasen, så det er ingen enkel oppgave å være oppdretter av mudi.

Til Norge kom rasen først i 1996. Interessen for denne hunden er stigende, spesielt blant hundesport og brukshundinteresserte.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Mudi er en forholdsvis liten gjeterhund med en karakteristisk bølgete pels og en rektangulær kropp. Ideal høyde er 43-45 cm for hanner og 40-42 for tisper, mens vekten ligger på ca. 8-13 kg. Flesteparten er sorte. De kan imidlertid også være hvite, brune, gyldne, askegrå eller blue merle. Hvit brystflekk og hvitt på labbene er godtatt. Hodet er langstrakt og skallen lett hvelvet med et smalnende snuteparti. Ørene er trekantede og stående. Du får den både med og uten hale, men stumphale er sjeldent. Sporer på bakbeina er uønsket.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Mudiens viktigste oppgave har vært å vokte og gjete bufe som en drivende gjeterhund. Den er også en god vakthund for hus og eiendom, skadedyrbekjemper og jaktkamerat på storviltjakt. Jaktegenskapene kan den ha arvet fra spisshundene. Den har dessuten en rekke andre flotte egenskaper som brukshund, f.eks. innen agility og lydighet. Den er også en god familiehund, selv om den passer best for svært aktive mennesker.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Mudi er ingen hund for nybegynnere. Den er en energisk, robust og gjerne svært livlig hund. Den passer derfor best for aktive friluftsmennensker som vet å gi den oppgaver i livet, herunder både fysiske og mentale oppgaver. Mudien knytter seg ofte til en person, gjerne den som gjør noe meningsfyllt med hunden. Den trenger en bestemt, konsekvent og varsom leder, men absolutt ingen hårdhent behandling (dressur). For den rette personen (familien) blir den gjerne en «drømmehund». Den kan være litt reservert overfor fremmede. Det er viktig med tidlig og rikelig sosialisering.

Annet[rediger | rediger kilde]

Rasen må sies å være uvanlig også i hjemlandet. Noen tilfeller av HD, AA, patella luxasjon og følsomme mager er registrert. Pelsstellet er minimalt. Hverken søle eller bøss fester seg lett til denne pelsen. Normal gjennombørsting nå og da, litt oftere når de røyter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]