MS «Lofoten»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ms Lofoten»)
Denne artikkelen omhandler et av dagens hurtigruteskip. For andre hurtigruteskip med samme navn, se «Lofoten» (skip).
MS «Lofoten»
MS «Lofoten» i juni 2015.
Generell info
Skipstype1964–2021: Hurtigruteskip
2021 – : Skoleskip
Bygget1964 ved Akers mekaniske verksted
Flaggstat1964–1988: Norges flagg Stokmarknes
1988–1988: Norges flagg Narvik
1988–1996: Norges flagg Hammerfest
1996–2014: Norges flagg Narvik
2014–2021: Norges flagg Tromsø
2021 – : Norges flagg Kristiansand
RegisterhavnKristiansand
EierMaritim videregående skole Sørlandet
Rederi1964–1988: VDS
1988–1988: OVDS
1988–1996: FFR
1996–2006: OVDS
2006–2021: Hurtigruten AS
2021 – : Maritim videregående skole Sørlandet
StatusSkoleskip
Sjøsatt7. september 1963
Døpt7. september 1963
Jomfrutur5. mars 1964
KallesignalLIXN
IMO‑nr.5424562
MMSI‑nr.258477000
Tekniske data[a]
Lengde87,4 m (286,7 fot)
Bredde13,26 m (43,5 fot)
Dypgående4,62 m (15,1 fot)
Toppfart16 knop
HovedmaskinSjusylindret B&W dieselmotor
Ytelse3 325 bhk
Tonnasje2 621 brt
Lasteevne700 dødvekttonn
Passasjerer400
Kjøretøy4
Mannskap79

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Lofoten» (kallesignal LIXN) er et tidligere hurtigruteskip eid av Sørlandets maritime videregående skole. Skipet ble sjøsatt 7. september 1963 for Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) på Stokmarknes. Rederiet var fra 1893 selve pioneren i hurtigrutefarten. Innredningen fulgte samme hovedprinsipp som de øvrige etterkrigsskipene med 1. plass midtskips og 2. plass akter. Skipet har et godt bevart interiør med mye treverk - i motsetning til de andre skipene fra samme periode som ble innredet med mer moderne plater. Mye av skipets originale interiør og utsmykking har blitt restaurert og vedlikeholdt som trepaneler, messingverk, kunst og koyer. For å gi passasjerer en autentisk atmosfære og opplevelse har mannskapet gått i gamle uniformer og menyer og dekketøy har vært likt det originale fra 1960-tallet. Skipet hadde byggnummer 547 ved Akers mekaniske verksted i Oslo, og ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) 27. februar 1964. MS «Lofoten» gikk i ordinær hurtigrutetrafikk fram til 2002, da det ble tatt ut av rute 2. februar 2002 på grunn av krav til sikkerhet som medførte omfattende ombygging av skipet. Noe OVDS klagde på og fikk med mindre ombygninger og endringer var hun tilbake i ordinær trafikk etter salget av MS «Lyngen». Hun var da det eneste gjenværende skip fra etterkrigsflåten som fortsatt gikk i ordinær hurtigrutetrafikk. Skipet ble erklært verneverdig av riksantikvaren 3. januar 2001.[1] Skipet har blitt modernisert og oppgradert flere ganger, men utseendemessig har hun ikke blitt endret vesentlig. I 2015 fikk «Lofoten» tilbake VDS' skorsteinsfarger og baug-rosetter, slik at hun fremstår som ved overleveringen i 1964. Hovedmotor er pr. 2023 den samme som da skipet var nytt.

Den 15. juni 2021 satte skipet kursen til Kristiansand for overlevering til Maritim videregående skole Sørlandet, som tok skipet i bruk som skoleskip fra 23. august 2021.

Historie[rediger | rediger kilde]

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Lofoten» var det tolvte nybygget etter krigen. Det var det andre hurtigruteskipet som ble bygget i Norge etter krigen. Kontraktssummen var omtrent 17 millioner kroner i dagens kurs.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

MS «Lofoten» i profil

Det hele startet i 1962 da Samferdselsdepartementet inngikk kontrakt med hurtigruteselskapene om fornying av hurtigruteavtalen fra perioden 1963–1968. VDS fikk klarsignal og kunne endelig kontrahere en avløser for Hurtigrutens siste dampskip, D/S ”Lofoten”, fra 1932. . VDS var derfor ikke sen med å undertegne en kontrakt med Akers mekaniske verksted i Oslo. Allerede i februar 1962 var kontrakten klart. Akers byggenummer 547 skulle formes over samme lest som skipet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab fikk levert i 1960 ved navn ”Harald Jarl”. MS «Lofoten» ble døpt av Asbjørg Bergsmo og sjøsatt 7. september 1963. Etter overleveringen til VDS 27. februar 1964, ble skipet satt inn i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen 5. mars 1964 og erstattet DS «Vågan» (tidligere DS «Lofoten»). «Vågan» fortsatte i hurtigrutetrafikk inntil nye MS «Nordnorge». ble levert i juni 1964. I perioden 1968 til 1982 gikk skipet også i ekspressruten (utvidet hurtigrute) innom Svalbard. 14. mars 1970 grunnstøtte hun i Risøyrenna. 29. juli 1972 gikk skipet på en sandbanke utenfor Longyearbyen på Svalbard, men kunne fortsette ruten uskadet. 17. juni 1976 kolliderte hun med Nordenfjeldskes hurtigruteskip MS «Erling Jarl». I april 1977 seilte MS «Lofoten» på cruise til Shetland og Orknøyene, og 19. juli samme år grunnstøtte skipet i Tjeldsundet på vei til Svalbard i ekspressruten. Hun fikk skader på skroget, men kunne gå for egen maskin til Harstad der hun fikk utført en nødreparasjon ved Kaarbø mekaniske verksted. Skipet seilte til Nylands mekaniske verksted i Oslo for å repareres, og 8. august 1977 var hun tilbake i hurtigrutetrafikk. Fra 19. oktober til 5. november 1980 lå MS «Lofoten» i dokk ved Aalborg Værft i Danmark for å oppgraderes og moderniseres. 2. plass spisesal ble erstattet av fire store lugarer, og skipet ble gjort om til énklasse-skip (ingen klasseinndeling). Hovedmotoren ble også overhalt under dette verkstedoppholdet.

Fra 14. til 31. oktober 1985 var MS «Lofoten» igjen i dokk ved Aalborg Værft i Danmark. Denne gangen ble innredningen pusset opp og modernisert, samt at enkelte lugarer på B-dekket fikk dusj og toalett. Den tidligere røykesalongen akter ble gjort om til bar med musikkanlegg og dansegulv. Skroget fikk skiftet ut noen stålplater og ble malt i lyseblått (samme blåfarge som VDS' skorsteinsmerke). Det blåfargede skroget var et design-eksperiment som ble avsluttet i 1986, da skipet fikk den tradisjonelle svartfargen tilbake. Køyekapasiteten ble redusert til 223 køyeplasser fordelt på 91 lugarer etter ombyggingen.

Den 1. januar 1988 fusjonerte Vesteraalens Dampskibsselskab med Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og dannet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). Skipet fikk nytt skorsteinsmerke og hjemmehavn Narvik, men beholdt navnet. 30. september 1988 ble MS «Lofoten» solgt til Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR) for 20 millioner kroner. Hun fikk nytt skorsteinsmerke og hjemmehavn Hammerfest, men beholdt navnet. Mens hun var i FFRs eie ble hun påmalt en lyseblå stripe over lugarvinduene på brodekket. FFR håpte å kunne kontrahere et nytt hurtigruteskip, men måtte i 1995 innse at et nytt skip ville bli altfor kostbart. Etter å ha blitt oppgradert ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen i januar 1996, ble MS «Lofoten» solgt tilbake til OVDS 1. februar 1996 og endret hjemmehavn til Narvik igjen. Køyekapasiteten var nå 184.

Den 30. mai 2001 ble skipet erklært verneverdig av riksantikvaren. Den 2. februar 2002 ble hun tatt ut av hurtigrutetrafikk, men ble satt inn igjen i desember samme år som erstatning for MS «Nordnorge» som seilte på cruise i Antarktis. Fra 2004 til 2006 gikk hun i cruisefart på Vestlandet og i Lofoten om sommeren, og som erstatningsskip i vinterhalvåret. I mars 2006 fusjonerte Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt til Hurtigruten ASA. Skipet fikk atter en gang nytt skorsteinsmerke, men beholdt navnet og hjemmehavnen. Etter salget av MS «Lyngen» i 2007, ble MS «Lofoten» satt inn i fast helårsrotasjon i hurtigruten igjen. I mars 2014 kunne hun feire 50-årsjubileum som hurtigruteskip, og vinteren 2015 ble interiøret restaurert tilbake til slik det var i 1964, samt at baugrosettene ble montert igjen, og skorsteinen ble også malt i VDS' farger.[2][3]

1. januar 2021 ble skipet solgt til en pris av 20 millioner norske kroner til Maritim videregående skole Sørlandet med OSM Offshore AS som operatør. Skipet er pr. 2023 i bruk som skoleskip. MS Lofoten er etterfølgeren til det utrangerte skoleskipet MS «Sjøkurs», som også er et tidligere hurtigruteskip av samme generasjon og har siden blitt omdøpt til det opprinnelige navnet MS «Ragnvald Jarl» etter å ha blitt solgt til Vestland Classic som har skipet i Gdansk i Polen for oppussing og restaurering til Original stand slik hun oppsto da det var nytt.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Salongen om bord.

MS «Lofoten» er bygd i stål, bortsett fra overbygget på brodekket som er utført i aluminium. Bruttotonnasjen er 2 621 bruttoregistertonn, nettotonnasjen er 1 099 nettoregistertonn og lasteevnen er 700 dødvekttonn. Skipet har to kjølerom, og totalvolumet på lasterommene er 708 . Lasting og lossing foregår ved hjelp av en skipskran, og lasterommene er beskyttet av en lasteluke på fordekket.

Hovedmotoren er lisensbygd av Akers mekaniske verksted og er en 7-sylindret totakts Burmeister & Wain DM742 VT2 BF90 dieselmotor. Dagens motor er den originale fra 1963, og ytelsen er 2 447 kW (3 325 hestekrefter), noe som ga en toppfart på 17,5 knop på prøveturen. Ved overleveringen hadde skipet tre generatorer. I 2003 ble en fjerde generator som fungerer som nødgenerator installert. I 2013 ble alle tre generatorene byttet ut. Nødgeneratoren ble da også byttet

MS «Lofoten» har fire dekk og hadde ved overleveringen 53 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), og 180 køyeplasser på 2. plass. I 2009 har skipet 171 køyeplasser fordelt på 91 lugarer, og ingen klasseinndeling. Hun er sertifisert for 80 passasjerer i liten kystfart.

Mastehøyden er 26 meter, og IMO-nummeret er 5424562.

Verdensrekord[rediger | rediger kilde]

Klokken 14:59 lørdag 18. juli 2015 hadde skipet vært 300 000 timer til sjøs, og den originale hovedmotoren hadde da vært i drift i 34,2 år (driftstid) og drevet skipet over 4 millioner nautiske mil. Ingen annet skip har en hovedmotor med så mange gangtimer.[4] Skipet har krysset polarsirkelen 3 000 ganger, 1 500 ganger nord- og 1 500 ganger sørgående.[5]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

MS «Lofoten » i 1964
MS «Lofoten »ved kai i Honningsvåg i 2015.
MS «Lofoten» går fra Molde

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 168). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]