Moys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moys
OpphavNorges flagg Enebakk i Norge
SjangerRock
Aktive år2019–
1993–2013
PlateselskapCarambole Records
(2009–2013)
Grammofon AS Electra
(2000–2003)
Farmen
(1997–2000)
Medlemmer
Henning Bergersen vokal
Robert Cohn trommer
Øyvind Henriksen gitar
Jørn Gundersen bass
Tidligere medlemmer
Kristine Sigrid Skau (2009–2013)
Petter Brevig (1993–1998 og 2002–2003)
Gard Sveen (1993–1998)
Aksel Henriksen (1999–2003)
Steinar Jacobsen (1999)
Håvard Skarre (2003–2004)
Jan Ove Fjeld (2003–2004)
Lasse Wahl (2004)
Tor Sverre Engen (2003–2005)
Vesa Pekkala (2004–2005)
Andre forhold

Moys er et norsk rockeband fra Enebakk[1] som ble dannet i 1993. Originalbesetningen bestod av Henning Bergersen, Robert Cohn, Jørn Gundersen, Petter Brevig og Gard Sveen. Med sine norske tekster og klare referanser til 1970-årenes progrock ble de en del av den eksperimentelle undergrunnen i norsk rock i 1990-årene.

Moys er inspirert av band som Tool, Alice in Chains og Soundgarden, men også Led Zeppelin, Black Sabbath, Pink Floyd og King Crimson. Stemningene fra skogene som omgir hjembygda Enebakk har også vært oppgitt som en viktig inspirasjonskilde. Moys har utgitt fire plater og gjort konserter over store deler av landet. Moys har spilt med artister som CC Cowboys, Seigmen, Helloween, Locomotives og Bruce Dickinson fra Iron Maiden. Moys er også kjent for å sette musikk til tekster av forfatteren Ragnhild Jølsen og utga i november 2009 platen Måneskinn og tåke, med tekster av Jølsen.[2][3]

1997–2011[rediger | rediger kilde]

Moys debuterte i april 1997 med albumet Virvel, produsert av Bernt Mikkel Haglund, og i desember 1998 kom oppfølgeren Omvendt grønn, produsert av Peter Lundell. Begge disse ble utgitt på plateselskapet Farmen, som også utga artister som Tønes og Kaizers Orchestra.

Moys turnerte kontinuerlig i Norge gjennom hele 1997 og store deler av 1998. Høsten 1998 sluttet både bassist Gard Sveen og gitarist Petter Brevig, men ble raskt erstattet av gitarist Øyvind Henriksen og bassist Jørn Gundersen (som var bandets første bassist i 1993–1994). I 1999 ble gitarist Aksel Henriksen også med som nytt medlem.

Bandets tredje plate Replika ble produsert av Bernt Mikkel Haglund og sluppet i mars 2001 på selskapet Grammofon AS Electra. Replika ble en kommersiell nedtur og solgte svært lite, på tross av omfattende turnering, blant annet sammen med bandet Locomotives.

Etter et studioopphold med produsent Bernt Mikkel Haglund i Kautokeino for å spille inn bandets fjerde album sommeren 2003, oppsto det konflikt i bandet. Vokalist Henning Bergersen og trommeslager Robert Cohn fortsatte med nye medlemmer frem til høsten 2005. Moys hadde deretter et års pause før Henning Bergersen, Robert Cohn, Øyvind Henriksen og Jørn Gundersen kom sammen igjen høsten 2006 for å delta på plateprosjektet Lyden av Enebakk (2007).[4]

Bandet ga deretter ut sin fjerde plate Måneskinn og tåke (2009), produsert av Willy Martinsen og utgitt på Carambole Records. Måneskinn og tåke ble en kommersiell opptur for Moys og fikk gode kritikker.

Etter en rekke konserter vinteren 2009/2010, inkludert et samarbeid med forfatterne Arnhild Skre og Håkon Tysdal, arbeidet Moys i studio med sin femte plate, da bandet i en pressemelding i mars 2011 meldte at innspillingen var avbrutt og at bandet tok pause på ubestemt tid.[5]

Oppløsning i 2013[rediger | rediger kilde]

Moys ble offisielt oppløst i september 2013.

Musikalsk virke utenom Moys[rediger | rediger kilde]

I årene mellom 2011 og 2019 spilte trommeslager Robert Cohn blant annet i progbandet Krumpznylt, samt jobbet som DJ. Gitarist Øyvind Henriksen startet opp bandet Sverre Smed i 2016, sammen med de tidligere Moys-medlemmene Aksel Henriksen og Petter Brevig. De ga ut et selvtittulert album i 2018. I 2022 ble også Moys-bassist Jørn Gundersen medlem av Sverre Smed. Vokalist Henning Bergersen utga i mai 2016 sitt første soloalbum Trollspeil, som bassist Jørn Gundersen også medvirket på.[5] Tidligere Moys-bassist Gard Sveen debuterte som krimforfatter i 2013, og vant flere priser for sin debutbok. Han har senere utgitt flere andre romaner samt en dokumentarbok.

Gjenforening i 2019[rediger | rediger kilde]

Moys ble gjenforent i mai 2019, og begynte da å jobbe med ny musikk.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • 2000: «Naken» (Grammofon AS Elektra)
  • 2001: «Falbes vise» (Grammofon AS Elektra)
  • 2009: «Benløs» (Carambole Records)
  • 2010: «Sannhetens øyne» (Carambole Records)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ruud, Terje (11. februar 2008). «Kulturmønstring for jubilanten». Østlandets Blad. Besøkt 21. mars 2021. «Med en jubileumsforestilling spekket med etablerte og uetablerte lokale kulturskatter, markerte Østlandets Blad sitt 100-årsjubileum i Rådhusteatret i helga. | Alt fra opera til rap sto på programmet da 100-åringen ØB skulle feires lørdag. Med Marianne Mørk som konferansier, ble Enebakk-bandet Moys servert som forrett.» 
  2. ^ Endresen, Ole (24. mai 2008). «Rockere priser Ragnhild Jølsen». Østlandets Blad. Besøkt 21. mars 2021. 
  3. ^ Rand, Odd Inge (16. januar 2010). «Konsertanmeldelse: Kjempet mot arbeidsforholdene». Østlandets Blad. Besøkt 21. mars 2021. 
  4. ^ Hoff, Hanne Aurtande (10. mars 2007). «Rockebandet Moys gjør comeback». Klikk.no. Besøkt 21. mars 2021. «Bandet fra Enebakk hadde sin storhetstid med eksperimentell rock på 90-tallet og platedebuterte med «Virvel» i 1997, men originalbesetningen ble oppløst i 2003. Noen få og spredte forsøk på å revitalisere bandet med nye medlemmer falt til jorden.» 
  5. ^ a b Rand, Odd Inge (8. mars 2011). «Moys tar pause på ubestemt tid». Østlandets Blad. Besøkt 21. mars 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]