Mosse Jørgensen
| Mosse Jørgensen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Margit Goll 3. jan. 1921  Kristiania | ||
| Død | 30. juni 2009[1] (88 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Sakprosaforfatter og skoleleder | ||
| Utdannet ved | Haagaas Artiumskursus | ||
| Ektefelle | Kurt Sandt Jørgensen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Margit «Mosse» Jørgensen (født 3. januar 1921 i Kristiania, død 30. juni 2009 i Oslo), født Margit Goll, var en norsk skoleleder, skolereformator, skoledebattant og sakprosaforfatter, kjent som leder og drivkraft i Forsøksgymnaset i Oslo fra starten.
Mosse Jørgensen er mest kjent for å ha vært leder ved Forsøksgym / Forsøksgymnaset i Oslo fra starten i 1967, samt premissleverandør for idéene til Nyskolen som kommer til uttrykk gjennom boken Ny Skole: for lærelyst og livsglede.[2] Den 23. august 2004 startet friskolen Nyskolen i Oslo hvor hun satt som styremedlem fra starten.
I mer enn 30 år markerte Mosse Jørgensen seg som pedagog og samfunnsdebattant, initiativtaker til praktiske skoleforsøk.
Mosse Jørgensen var den første kvinne i Norge som studerte ved Institutt for Pedagogikk ved Universitetet i Oslo; til tross for at Helga Eng var instituttets første professor etter at det ble vedtatt opprettet av Stortinget i 1936. Og hun var erklært sosialist og sto for en revolusjonær pedagogisk filosofi.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Mosse Jørgensen ble døpt Margit Goll og var datter av vinagent Sven Thorvald Goll (1868–1946) og sanger Margit Kaspara Jensen (1885–1921).
Jørgensens familie ville ikke at hun skulle gå på gymnaset. Med ettårig handelsskole kunne hun raskere skaffe familien inntekter, mente faren. Etter å ha fullført handelsskolen i 1937 arbeidet hun som kontordame i åtte år. Men etter at hun giftet seg med arkitekt Kurt Jørgensen i 9. januar 1943, oppmuntret ektemannen henne til å ta videre utdannelse, og hun begynte på latinlinjen på Haagaas Artiumskursus, og tok eksamen artium sommeren 1945.[3] Hun studerte historie, norsk og pedagogikk, og etter pedagogisk seminar ble hun adjunkt i 1953.
1953–57 var Mosse Jørgensen hjemmearbeidende husmor med to små barn. Deretter arbeidet hun ett år som kontordame i NRK. 10. juli 1957 ble Jørgensen den første kvinne som leste Dagsnytt-meldingene på NRK Radio.
1958–67 startet hun sin lærerkarriere ved Nordstrand høyere skole. Det dominerende miljøet på Nordstrand var konservativt, både pedagogisk og politisk. En studietur til København brakte henne blant annet til Bagsværd Lilleskole. Her opplevde hun for første gang en skole som praktiserte en pedagogikk hun kunne tro på og som hadde en struktur som forløste det hun gjennom mange år hadde slitt med å få til på Nordstrand. Besøket ble en avgjørende inspirasjon for det som siden skulle bli Forsøksgymnaset i Oslo.
Møtet med den danske Friskole 70, nå Ryparken Lille skole, var vesentlig for utviklingen av ideen om en ny skole i Norge. Friskole 70 bygget på den tysk-danske pedagogen Peter Petersens ideer, og kalles en jenaplanskole. Sverige har hatt en tilsvarende skole i Säffle, og i andre europeiske land finnes tallrike jenaplanskoler.
Etter et år som rådgiver på Apalløkka ungdomsskole 1971–72 arbeidet hun som lærer ved Avdeling XVI på Ullevål sykehus 1972–86 og som pedagog ved Gaustad sykehus, psykiatrisk ungdomsteam 1986–88.
Mosse Jørgensen var medlem av Folkeskolekomiteen av 1963, som utredet den 9-årige grunnskole[4]. I perioden1961–1963 var hun medlem av sentralstyret i det nystartede Sosialistisk Folkeparti, og var seinere også aktiv i Sosialistisk Venstreparti. Hun satt i Oslo skolestyre 1972–1975 og i Oslo bystyre 1992–1994. Hun var leder i organisasjonen Lære for Livet 1980–1990, og fra 2000 ledet hun Forum Ny Skole, en organisasjon som arbeider for å opprette offentlige friskoler.
Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1991, St. Hallvard-medaljen i 1993[5] og Ole Brumm-prisen i 1998 for «etter beste evne å ha utvist en brummsk livsholdning i sitt virke».
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet Mosse Jørgensens auditorium.[6]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Kunsten å overleve med en tenåring i huset (1969)
- Skolen eller livet! Om struktur, autoritet og frihet i barns liv (ISBN 82-90562-70-5) (1993)
- Skoler jeg møtte (ISBN 82-7767-059-1) (1997)
- Ny skole – For lærelyst og livsglede (2005)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ny skole: for lærelyst og livsglede, Mosse Jørgensen (2005)
- ^ Theo Koritzinsky, «Mosse Jørgensen», Norsk biografisk leksikon
- ^ Norsk biografisk leksikon, Teo Koritzinsky - https://nbl.snl.no/Mosse_J%C3%B8rgensen
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
- ^ «Kaller opp bygg etter kvinnelige pionerer». 27.11.2018. Besøkt 12.09.2019.