Morrison Hotel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Morrison Hotel
Studioalbum med The Doors
Artist, band The Doors
Utgitt februar 1970
Innspilt august 1966,
mars 1968,
november 1969
Sjanger rock, bluesrock
Lengde 37.05
Plateselskap Elektra
Produsent(er) Paul A. Rothchild
Anmeldelse(r)
The Doorss kronologi
The Soft Parade
(1969)
Morrison Hotel
()
Absolutely Live
(1970)

Morrison Hotel er det femte studioalbumet av det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i februar 1970. Etter kritikken av musikkstilen på det foregående albumet The Soft Parade, ble dette albumets bluesrock-stil godt mottatt. Denne stilen skulle bandet videreføre med sitt neste album. L.A. Woman.

Eksempler på sanger som på mange måter definerer bandets stilskifte er «Roadhouse Blues» og «You Make Me Real». På albumet finnes også sangen «Waiting for the Sun», innspilt i mars 1968 og ment for albumet Waiting for the Sun samt «Indian Summer», som ble innspilt i august 1966 men kom ikke med på debutalbumet The Doors. Albumet kom på 4. plass på Billboard 200 i USA og ble bandets høyest plasserte album i Storbritannia med 12. plass.

Den originale LP-utgivelsen delte albumet opp i to deler, der side en ble kalt Hard Rock Café og side to fikk tittelen Morrison Hotel.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

   Side en – Hard Rock Café
  1. «Roadhouse Blues» (Jim Morrison, The Doors) – 4:03
  2. «Waiting for the Sun» (Morrison) – 3:58 1
  3. «You Make Me Real» (Morrison) – 2:53
  4. «Peace Frog» (Morrison, Robby Krieger) – 2:51
  5. «Blue Sunday» (Morrison) – 2:13
  6. «Ship of Fools» (Morrison, Krieger) – 3:08
    Side to – Morrison Hotel
  7. «Land Ho!» (Morrison, Krieger) – 4:10
  8. «The Spy» (Morrison) – 4:17
  9. «Queen of the Highway» (Morrison, Krieger) – 2:47
  10. «Indian Summer» (Morrison, Krieger) – 2:36 2
  11. «Maggie M'Gill» (Morrison, The Doors) – 4:23
    Bonusspor på 40-årsjubileumsutgivelse
  12. «Talking Blues» – 0:59
  13. «Roadhouse Blues» (opptak 1–3, innspilt 4. november 1969) – 8:47
  14. «Roadhouse Blues» (opptak 6, innspilt 4. november 1969) – 9:26
  15. «Carol» – 0:56
  16. «Roadhouse Blues» (opptak 11, innspilt 5. november 1969) – 4:32
  17. «Money Beats Soul» – 1:04
  18. «Roadhouse Blues» (opptak 13–15, innspilt 5. november 1969) – 6:21
  19. «Peace Frog (False Starts & Dialogue)» – 2:00
  20. «The Spy» (versjon 2) – 3:48
  21. «Queen of the Highway» (jazz-versjon) – 3:36
  • 1 Innspilt mars 1968
  • 2 Innspilt august 1966

Personell[rediger | rediger kilde]

Øvrige medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Lonnie Mack – bassgitar på «Roadhouse Blues» og «Maggie M'Gill»
  • G. Puglese (John Sebastian) – munnspill på «Roadhouse Blues»
  • Ray Neapolitan – bassgitar på «Peace Frog» og «Ship of Fools»