Moritz Rabinowitz

Minnesmerke for Rabinowitz i Haugesund

Moritz Moses Rabinowitz (født 20. september 1887 i Rajgrod i Podlasie voivodskap i Polen, død 27. februar 1942 i Sachsenhausen) var en norsk jøde og forretningsmann bosatt i Haugesund.

Tidlige år

Moritz Rabinowitz var sønn av Isaac Levi og Chaya Rosa Rabinowitz. Han hadde to søstre og en yngre bror. Broren emigrerte også til Norge og bosatte seg i Bergen.

Moritz Rabinowitz kom til Bergen i 1909 og til Haugesund i 1911. Han ble gift med Johanna Goldberg (1889–1939), som var datter av overkantor Eduard Goldberg i Berlin. Hennes bror Salomon Goldberg er kjent for byggingen av synagogen «Friedenstempel» Halensee der. Moritz og Johanna Rabinowitz fikk en datter, Edith, gift Reichwald, født i 1918.

I Haugesund åpnet han en liten klesbutikk. Hans idé var å gi bønder, fiskere og arbeidere stilfull mote for en rimelig penge. Dette klarte han. Den lille butikken ble et imperium med egne klesfabrikker og butikker langs hele kysten fra Haugesund i nord til Kristiansand i sør. Rabinowitz var den eneste jøden i Haugesund i mellomkrigstiden.

Da Rabinowiz kom til Haugesund, bestemte han seg raskt for å bli. Det var noe med iveren og uhøytidligheten til haugesunderne som tiltalte ham. Hans første butikk ble åpnet i Kaigaten. Et par år senere åpnet han butikk i det som den gang var byens hovedgate, Strandgaten. Rabinowitz importerte sko og herreklær fra Tyskland, og åpnet etter hvert butikker i Haugesund, Stavanger, Sauda, Egersund og Kristiansand.

I 1938 nådde han et høydepunkt i sin suksess med byggingen av den ultramoderne fabrikken «Condor» i sentrum av Haugesund. På det meste hadde han rundt 150 mennesker i arbeid.

Rabinowitz markedsførte sin virksomhet aktivt og var i så henseende banebrytende på dette området. Han lyktes i å bygge opp et sterkt varemerke forbundet med kvalitetsdresser og sko.

Rabinowitz var en outsider, en som tenkte stort og annerledes – en visjonær. Allerede i 1933 ga han ut en bok som fikk navnet Verdenskrisen og vi der han angrep Hitler og nazismen. Han fortsatte kampen ved å skrive hundrevis av leserbrev i Haugesunds Avis. Han sendte telegrammer til Hindenburg (1932), Roosevelt (1935) og Chamberlain (1938). Da tyskerne kom til Haugesund var de veldig klar over hans antinazistiske virksomhet, og Rabinowitz var den første de ville ta.

Arrestasjon og deportasjon

I følge et øyenvitne, skal Rabinowitz blitt slått til døde utenfor den nærmeste av disse brakkene

I seks måneder klarte han å holde seg skjult på garder langs Åkrafjorden, men den 4. desember 1940 ble han arrestert på øya Toftekalven utenfor Skånevik i Sunnhordland.

Han ble sendt til Stavanger Kretsfengsel og derfra til Møllergata 19 i Oslo i februar 1941. Deretter til Åneby før retur til Møllergata 19 for deportasjon 22. mai 1941. Han ble deportert med fangeskipet MS «Monte Rosa». I Stettin skrev han sitt testamente, med sine medfanger som vitner: politimester Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen som testamentfullbyrder, politikonstabel Kleppe og major Bache som vitner. Han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen hvor han ble sendt på «jødebrakka» og døde der 27. februar 1942. Oppgitt dødsårsak var lungebetennelse.

Familiens skjebne

Hans datter Edith (16. august 1918 – 3. mars 1943), hennes mann Hans Reichwald (29. september 1916 – 17. januar 1943) og deres sønn Harry (23. november 1940 – 3. mars 1943), led samme skjebne i Auschwitz. Hans Reichwald ble arrestert 26. oktober 1942 og deportert med skipet «Gotenland» 26. november 1942. Edith med sønnen Harry ble tatt 26. november 1942, deportert med DS «Donau» 24. februar 1943 og ført direkte i gasskammeret ved ankomst Auschwitz. Hans bror Herschel Hermann Rabinowitz, som var bosatt i Bergen, døde i Auschwitz 22. desember 1942.

Ettermæle

Filmen om Rabinowitz, Mannen som elsket Haugesund, ble en publikumssuksess under Den norske filmfestivalen i Haugesund i 2003, Rundt 1300 mennesker så filmen i Haugesund i løpet av to dager. I filmen ble mennesker som traff og kjente Rabinowitz intervjuet, men selv 60 år etter krigen ble det gitt noen «uheldige» uttalelser om «den typiske jøden» i filmen. Filmen er utgitt på DVD.

Marius Leknes Snekkevåg har for Scenekraft skrevet et teaterstykke om Rabinowitz. Stykket ble første gang vist på Haugesund Teater i april 2011. Det er siden vist på det Det Norske Teater (mai 2011) og Rogaland Teater (november 2011).

På dødsleiet i Sachsenhausen fikk han, gjennom en tysker som senere traff en haugesunder der, sagt følgende: «Hvis du noen gang møter noen fra Haugesund, vil jeg be deg om å hilse fra meg og fortelle dem at de første jeg tenkte på ved siden av min egen familie, var arbeiderne, de ansatte og vennene jeg hadde i byen».

Rabinowitz er hedret med et minnesmerke helt sør i Haraldsgata, på Lillesund i Haugesund. Minnesmerket ble avduket den 6. mai 1986 av daværende stortingspresident Jo Benkow i det som nå blir kalt Rabinowitzparken.

Rabinowitz-seminaret blir arrangert i Haugesund for første gang 20. september 2012. Programmet speiler de fire søylene som går gjennom Rabinowitz' liv: Verdensborger, gründer, minoritetsrepresentant og menneskerettighetsforkjemper.

Bibliografi

• Arne Vestbø 2011: Moritz Rabinowitz – En biografi. Spartacus ISBN 82-43-00561-7

Eksterne lenker

• Jon Haukeland; Tore Vollan (26. februar 2004). Hvorfor dro ikke Rabinowitz? (Norsk). Dagbladet. Besøkt 12. april 2011.
• Moritz Rabinowitz på Digitalt Museum
• Kulturminneårets artikkel om Rabinowitz
• Foto fra Moritz Rabinowitz sitt liv og virke på Digitaltmuseum.no
• «- Unnskyld, Moritz Rabinowitz» Haugesunds Avis, 30. april 2011, besøkt 6. mai 2011
• Moritz Rabinowitz sin flukt i dagene etter krigsutbruddet 9. april 1940 Haugalandmuseene