Morgante maggiore

Morgante maggiore (Den veldige Morgante, 1483), skrevet av italieneren Luigi Pulci (1432–1484), er et høystemt, men bevisst parodisk epos om en kjempe som ble kristen og fulgte ridderen Orlando.

Fortellingen gjenforteller eller videreforteller den tradisjonelle og populære romansen om ridderen Orlando, franske Roland, en av heltene fra Karl den stores hoff. Tittelen henspiller på en kjempe som ble Orlandos trofaste følgesvenn etter at ridderen forhindret ham å angripe klosteret Chiaromonte og deretter for ham døpt som kristen. Etter mange eventyr blir kjempen Morgante drept av et bitt fra krabbe.

Diktet består av 28 sanger i to deler som synes å følge fortellerstrukturen til de syngende popolaresco i samtiden. Teksten består av flere lag rik på ordspill, vittigheter, friskt og pikant språk. Diktet ble påbegynt på oppfordring av Lucrezia Tornabuoni, mor til Lorenzo de' Medici, som ønsket seg et høvisk diktverk, cavalleresco, men poeten glemmer raskt sine forpliktelser og skrev isteden en parodi på cavalleresco. Første delen er mest burlesk og fri i stilen mens andre delen er i iøynefallende mer strukturert og i en mer seriøs tone, sentralisert rundt de heltmodige dådene til hovedfigurene, men er da en mer stiv poet når han påtvinger seg de seriøse grensesettingene.

Fortellingene om ridderen Orlando tilhørte renessansens høviske og heroiske epos, preget av tung patos, men Luigi Pulcis fortelling er derimot en burlesk og komisk videreføring som fikk en betydelig påvirkning på litteraturen etter, fra Ludovico Ariostos (1474–1533) storslåtte episke dikt Orlando furioso (Den rasende Orlando) som utkom i årene 1516 og 1532, til François Rabelais (1494–1553) som også skrev flere populære bøker om en tilsvarende kjempe: den store Gargantua og som utkom i årene 1532 og 1564. Morgante maggiore ble senere gjenoppdaget av romantikken, blant annet av lord Byron som oversatte det første canto av Morgante maggiore til engelsk i 1822.

Andre figurer i fortellingen er blant annet Morgante venn, den grådige Margutte og den filosofisk henlagte demonen Astarotte. Diktet avsluttes med en opptegnelse av Orlandos nederlag og død i slaget ved Roncesvalles. Pulci lar heller ikke anledningen gå fra seg til å angripe sin fiende Marsilio Ficino i verket.

Litteratur

• Morgante, red. Franca Ageno (Mondadori, 1994)
• Morgante: The Epic Adventures of Orlando and His Giant Friend, en fullstendig engelsk oversettelse av Joseph Tusiani (Indiana University Press, 2000)