Morfologisk typologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Morfologisk typologi er i språktypologien en måte å klassifisere verdens språk etter den morfologiske strukturen. Den ble først utvikla av brødrene Friedrich von Schlegel og August von Schlegel.

I den morfologiske typologien brukes det to skalaer:

  • Graden av syntese (antall morfemer i hvert ord)
  • Graden av fusjon (antall betydninger av hvert morfem)

På den første skalaen deles språka inn i isolerende, syntetiske og polysyntetiske språk, og på den andre skalaen i agglutinerende og flekterende språk.

Graden av syntese[rediger | rediger kilde]

Språk hvor hvert ord kun består av ett morfem, kalles isolerende (eller analytisk). Ingen språk er totalt analytisk, men kinesisk er det i svært høy grad. Språk som har ord som består av flere morfemer, kalles syntetiske. I den motsatte enden av skalaen i forhold til analytiske språk, befinner polysyntetiske språk seg, som er språk met et stort antall morfemer i hvert ord.

Graden av fusjon[rediger | rediger kilde]

I et agglutinerende språk har hvert morfem vanligvis bare én grammatisk betydning. Et typisk eksempel er tyrkisk. I den andre enden er skalaen er flekterende språk, hvor hvert morfem har et stort antall betydninger. For analytiske språk er det irrelevant å bruke denne skalaen.