Mor Godhjertas glade versjon. Ja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mor Godhjertas glade versjon. Ja er en diktsamling av den norske forfatteren Jan Erik Vold, utgitt i 1968.

Samlingen var forfatterens femte, etter debuten i 1965, og den representerte et gjennombrudd for forfatteren. Det var også i denne samlingen at Vold introduserte den muntlige «snakketonen» som han senere er blitt kjent for.[1]

Et hovedtema i samlingen er bydikt, fra Volds hjemtrakter på Briskeby i Oslo. Skildringen er livsbejaende; videre er den personlig, med samtaleaktige henvendelser til flere av Volds venner og kolleger. I «Trikkeskinnediktet» fremsettes nærmest et poetisk program: dikter-jeget tar avstand fra pompøse formuleringer som «byen ligger bundet / i sitt nett av trikkeskinner», og velger heller en «solidarisk», kompis-aktig tilnærming til trikkeskinnenes samliv med brostein, gatene og med byen.

I samlingens siste, fjerde, del finnes det lange diktet «Selvportrett i Grønligrotta – en novelle», som skildrer en vandring i Grønligrotta i Mo i Rana, slik at den fremstår som en psykologisk prosess, en «urolig, søvnløs natt».

Samlingen inneholder også dikt til/om forfatterens far, journalisten Ragnar Vold, som døde i 1967, året før boka utkom.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hovedkilde for omtalen er Henning Howlid Wærps artikkel om boka i Norsk litterær kanon. Cappelen Damm, 2008. ISBN 978-82-04-13826-2. Sitat: «Flere av diktene er en type ekspanderende dikt i Walt Whitman-tradisjon, med en jeg-stemme som utfolder seg i byens rom»