Mor Courage og barna hennes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mor Courage og hennes barn eller Mor Godhjerta (tysk originaltittel: Mutter Courage und ihre Kinder) er et teaterstykke av Bertolt Brecht, som han skrev 19391940 under sitt eksil i Sverige.

Stykket kaster betrakteren mellom ulike perioder i marketenterieieren Anna Fierlings – kalt "Mor Courage" – liv, med scener fra ulike tider, steder og land under tredveårskrigen. Mor Courage, som er helt avhengig av krigen for sitt livsopphold, og som vet å utnytte krigens ulykker til sin fordel, mister sine tre voksne barn som følge av den samme krigen. Det finnes et uløst spørsmål knyttet til dramaet. Hvordan skal man kunne leve et godt liv i en verden som ikke tilbyr noen godhet, men bare ondskap? Dette spørsmålet kan lenkes til et annet stykket av Brecht: Den gode mennesket i Sezuan.

Roller[rediger | rediger kilde]

  • Mor Courage
  • Kattrin, hennes stumme datter
  • Eilif, den eldre sønnen
  • Schweizerkas, den yngre sønnen
  • Ververen
  • Feldwebelen
  • Kokken
  • Feltherren
  • Feltpresten
  • Tøymesteren
  • Yvette Pottier
  • Den enøyde
  • En annen feldwebel
  • Den gamle obersten
  • En skriver
  • En yngre soldat
  • En eldre soldat
  • En bonde
  • Bondens hustru
  • Den unge mannen
  • Den gamle kvinnen
  • En annen bonde
  • Bondekvinnen
  • En ung bonde
  • Fenriken
  • Soldater
  • En stemme

Handling akt for akt[rediger | rediger kilde]

Akt 1 utspiller seg våren 1624 under en verving av tropper i Dalarna. Mor Courage og hennes barn introduseres og hun spår at barna skal dø. Sønnene verves til krigen. Mor Courage selger en sølvspenne.

Andre akten utspiller seg i 1626 under beleiringen av festningen Wallhof. Mor Courage finner igjen sin sønn Eilif som hun ikke har sett på to år. Hun selger en kapun, og mens hun ribber fuglen lytter hun på samtalen mellom sønnen og feltherren. Det framgår at feltherren er fornøyd med sønnen da han har slått i hjel noen tyske bønder og røvet oksene deres.

Akt 3 utspiller seg i 1629 i Polen. De svenske troppene beseirer og Schweizerkas tas til fange fordi han har forsøkt å redde krigskassen. For å få satt ham fri pantsetter mor Courage vognen sin for å bestikke seg til hans frihet. Akten slutter med at hun kjøpslår for lenge og sønnen blir henrettet. Da hun ikke har betalt for at sønnen skal frigis får hun beholde vognen.

I 4. akt kommer Mor Courage til et offiserstelt for å klage på hvordan hun har blitt behandlet av soldatene. Her møter hun en ung soldat som også har klagemål; han har reddet rittmesterens hest og har ikke blitt belønnet. Mor Courage overtaler ham til ikke å klage og overtaler samtidig seg selv til å la det bli.

Femte akt utspiller seg i 1631 i Bayern like etter Tillys seier i Magdeburg. På veien dit har Courage tatt seg igjennom Polen, Mähren, Bayern og Italia for så å havne i Bayern igjen. Hun overtales, under høylytte protester, av feltpresten å rive i stykker noen skjorter som skal benyttes som bandasje til sårede sivile.

Akt 6 utspiller seg utenfor Ingolstadt i Bayern i 1632. Soldatene har fått betaling for Tillys begravelse og drikker opp pengene i stedet for å gå i begravelsen. Mens Mor Courage betjener dem fører hun en samtale med feltpresten og skriveren om helter, krigens natur og religion.

Akt 7 foregår også i 1632. I denne akten er Courage på høyden av sin karriere. Det er en kort akt som går ut på at feltpresten, Kattrin og Courage drar teltvognen langs en landevei mens Courage synger en sang om hvordan man profiterer på krigen.

Akt 8 utspiller seg en sommermorgen i 1632 etter at Gustav II Adolf har falt ved Lützen. Kongens død leder til fred akkurat etter at mor Courage har kjøpt opp nye forråd, noe som ruinerer henne. Eilif har blitt grepet for å ha trakassert sivilbefolkningen og skal møte Courage en siste gang før han skal henrettes. Men hun har glemt at han skulle komme og er på markedet for å selge fra sitt lager. Akten avsluttes med at krigen bryter ut igjen. Mor Courage bryter opp i selskap med kokken i stedet for feltpresten.

Niende akt utspiller seg vinteren 1634 i tyske Fichtelgebirge. Courages forretninger går dårlig. Kokken har arvet et vertshus i Utrecht som han vil drive sammen med Courage. Courage vil ta med sin datter Kattrin noe han motsetter seg. For å understreke poenget sitt synger han sangen om Caesar, Salomon og andra store ånder som det gått ille for. Mor Courage nekter å gå fra datteren sin og akten avsluttes med at hun og datteren reiser videre sammen.

Tiende akt: En dag i 1635 drar Courage og Kattrin sin teltvogn forbi en bondegård der de stopper og hører på en sang som synges på gården.

Akt 11 utspiller seg i januar 1636 når de lutherske troppene truer byen Halle. Courage er i byen for å handle. Når troppene kommer til den bondegården der Courage og Kattrin bor klatrer Kattrin opp på taket og begynner å slå på tromme for å advare bybeboerne. Akten slutter med at katolske soldater skyter henne ned med en muskett.

Tolvte akt innledes med at Courage ligger sammenkrøpet over sin datters kropp. Bonden bebreider henne for at hun forlot datteren for å handle i stedet for. Mor Courage betaler bonden for å ta hånd om Kattrin og drar videre.