Montrose (Angus)
| Montrose | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk: Monadh Rois | |||
 Utsikt over Montrose | |||
|
| |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | Angus | ||
| Trad. grevskap: | Angus | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | DD10 | ||
| Retningsnummer | 01674 | ||
| Befolkning | 11 730 (2020) | ||
 Montrose 56°42′29″N 2°28′01″V | |||
Montrose (skotsk-gælisk: Monadh Rois) er en by med en liten havn og en tidligere kongelig burgh i regionen Angus på østkysten av Skottland, og ligger midtveis mellom Aberdeen i nord og Dundee i sør, 61 km nord for Dundee og 68 km sør for Aberdeen. Montrose er lokalisert mellom munningene av elvene North og South Esk. Den er den nordligste kystbyen i Angus og utviklet en naturlig havn i middelalderen som handlet i dyreskinn og røkt laks.
Byen har et beregnet folketall på 11 730 for 2020.[1] Den fremste arbeidsgiveren er det farmasøytisk selskapet GlaxoSmithKline, som ble reddet fra å bli stengt i 2006.[2] Horisonten i Montrose er dominert av 67 m høye kirketårnet til Montrose Old and St Andrew's Church ('Auld Kirk'), dedikert i 1793, designet av James Gillespie Graham og bygget mellom 1832 og 1834.[3]
Montrose er en by rik på arkitektur, og er et senter for internasjonal handel. Det er en viktig kommersiell havn for olje- og gassindustrien. Det er kjent for sin brede gjennomfartsvei og hovedgaten,[4] som fører til pittoreske innhegninger som inneholder bortgjemte hager. Byen har utsikt over en tidevannslagune, Montrose Basin, som regnes som et naturreservat av internasjonal betydning. Det er det største saltvannsbassenget i innlandet i Storbritannia, og et viktig habitat for knoppsvanen. Rett utenfor Montrose ligger herskapshuset House of Dun fra 1700-tallet (navn etter kirkesognet Dun nær utkanten av Montrose), designet av den skotske arkitekten William Adam og bygget i 1730 for David Erskine, Lord Dun, 13. laird av Dun.[5]
Toponymi og tidlig historie[rediger | rediger kilde]
Det er flere forhistoriske elementer i nærheten av Montrose, blant annet Morphie-steinen som ligger i nord.[6] Et gammelt navn for Montrose var Celurca.[7] Stedsnavnet er dannet fra den skotsk-gæliske Monadh (som betyr «myr») og Ros (som betyr «halvøy» eller «nes»), kanskje til slutt av piktisk opprinnelse. Det første dokumentariske beviset på eksistensen av Montrose er charter som burgh som ble utstedt av kong David I av Skottland som grunnla byen rundt 1140 som Sallorch eller Sallork.[8] I 1178 hadde navnet tatt formen Munross før det ble Montrose.[9] Folkeetymologi tilskriver opprinnelsen til byens navn fantasifullt som «Mount of Roses». Dette gjenspeiles av det latinske mottoet på byens segl: Mare ditat, rosa decorat.[10] (norsk: «Havet beriker, rosen pryder»)
Historie[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Tidlige navn synes å vise til nærvær fra en norsk eller norrøn bosetning i området rundt den nåværende havnen. Nordmenn slo seg ned flere steder i Skottland, mest i nord på de ytterste øyene, men også et stort antall i områdene Moray og Banff og så langt sør som Galloway. De ble fort assimilert i den øvrige befolkningen, og gælisk synes å bli det foretrukne språket. Disse inngifte ble kjent som gallgaels (fremmede gallere), skjønt også som murchadah (sjøkrigere). Montroses opprinnelige bosetning lå en kilometer vest for dagens sentrum, på vestsiden av Montrose Basin i Old Montrose.
Første gang Mentrose blir dokumentert skriftlig er i et brev, et charter, om rettigheten av burgh fra kong David I av Skottland, som nå er gått tapt. Det sto en middelalderkirke på det stedet som den nåværende kirke, Old Church, står i dag, sammen med et sykehus rett ved som strekker seg tilbake til 1200-tallet. I 1180 var det et kongelig slott i Montrose, men det ble ødelagt av William Wallace i 1297 og det finnes intet spor etter det i dag.
Det samme året som Robert Bruce døde, i 1329, donerte han penger til en lærer, den tidligste opptegnelsen på skoleinstitusjonen i området, det nåværende Montrose Academy.
I middelalderen var det regulær handel med den hanseatiske handelskartellet i nordlige Tyskland og sørlige Skandinavia, og på 1700-tallet var byen et betydelig senter for smugling.
Montrose hadde en prominent rolle under reformasjonen i Skottland. John Erskine av Dun, George Wishart og Andrew Melville var betydningsfulle reformatorer mens John Knox feiret den første protestantiske nattverden i Erskines hus.
Golf[rediger | rediger kilde]
Montrose har også den femte eldste golfbanen i verden, Montrose Medal, dateres tilbake til 1562.[11] Det er også en kvalifisert bane for The Open Championship (også kalt for The British Open).
Transport[rediger | rediger kilde]
Byen betjenes av jernbanestasjonen i Montrose. X7 Coastrider-bussruten mellom Aberdeen og Perth går gjennom byen.
Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]
Kjente personer[rediger | rediger kilde]
Den skotske poeten og suffragetten Helen Cruickshank (1886–1975) vokste opp i Montrose.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
- ^ «GlaxoSmithKline - Montrose Plant», Contractorsunlimited.co.uk
- ^ «Church Timeline» Arkivert 7. januar 2010 hos Wayback Machine., Oldandstandrews.com
- ^ «Montrose High Street»
- ^ Doe, John: «House of Dun», Undiscovered Scotland
- ^ Hogan, C. Michael (2007): «Stone of Morphie», Megalithic Portal
- ^ Mitchell (1866), s. 1
- ^ «The Royal Burgh of Montrose» Arkivert 23. juni 2006 hos Wayback Machine., Angus Council
- ^ Mills, A.D. (2003): A Dictionary of British Place-Names. Oxford University Press. ISBN 0-19-852758-6
- ^ Molleson, Alexander (1791-99): "Town and Parish of Montrose", The Statistical Accounts of Scotland, bind 5, s. 24
- ^ «World's fifth-oldest golf course covered in sand from Scottish storm», Golf Channel 20. desember 2018
- ^ Montrose Review, 27. august 2009
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Mitchell, David (1866): The History of Montrose, Montrose: Geo. Walker,
- Valentine, Tom (1997): Old Montrose, Catrine: Stenlake,