Montenegros demografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Montenegro har en befolkning på 620 145 personer ifølge resultatene fra folketellingen i november 2003.

Montenegrinerne (egenbetegnelse Crnogorci) og de nært beslektede serberne utgjør de to største befolkningsgruppene i republikken.

Ved folketellingen i november 2003 oppgav 267 669 personer, eller 43,16 % av befolkningen, at de oppfattet seg selv som montenegrinere. 198 414 personer oppgav serbisk etnisk tilhørighet (31,99 %). 7,77 % eller 48 184 personer var bosnjaker, 5,03 % albanere (31 163 personer), 24 625 muslimer (3,97 %), 6811 innbyggere kroater (1,10 %). Gruppen andre/uoppgitt utgjorde totalt 6,98 % av befolkningen.

Montenegrinerne er i flertall i 6 opštine (kommuner): Cetinje (91 %), Danilovgrad (68 %), Nikšić (62 %), Podgorica (57 %), Mojkovac (55 %), Kolašin (51 %) og utgjør den største befolkningsgruppen i Bar (47 %), Kotor (46 %) og i Budva (45 %).

I fem opštine utgjør serberne et absolutt flertall av befolkningen: Andrijevica (70 %), Plužine (61 %), Pljevlja (60 %), Herceg Novi (53 %) og Žabljak (50 %). Videre utgjør de den største befolkningsgruppen i Berane (47 %) og Bijelo Polje (40 %).

Montenegrinerne og serberne er jevnstore i Šavnik (begge grupper utgjør der 47 % av befolkningen).

Albanerne er i absolutt flertall i Ulcinj (72 %). Bosnjakerne er i absolutt flertall i Rožaje (82 %) og er den største befolkningsgruppen i Plav (49 %). Bijelo Polje har et betydelig bosnjakisk mindretall (23 %). Det samme er tilfellet i Berane (16 %). Bijelo Polje har også et stort muslimsk mindretall på 16 %.

Tivat og Biljelo Polje er de kommunene med den mest heterogene befolkningssammensetningen i landet. I Tivat utgjør serberne 35 %, montenegrinerne 30 % og kroatene 20 % av befolkningen. I Bijelo Polje utgjør serbere 40 %, bosnjakere 23 %, montenegrinere 18 % og muslimer 16 % av befolkningen.

En av de aller største overraskelsene da resultatene av folketellingen ble offentliggjort var den store nedgangen i antallet personer som oppgav montenegrinsk nasjonalitet. Mange innbyggere i Montenegro har en dobbel identitetsfølelse, både serbisk og montenegrinsk. Tidligere har flesteparten av disse i overveiende grad oppgitt montenegrinsk etnisk tilhørighet, mens vel 140 000 flere personer enn ved tellingen i 1991 nå oppgir at de oppfatter seg som serbere (57 453 personer oppgav serbisk etnisk tilhørighet ved tellingen i 1991 – 380 467 personer montenegrinsk). Denne ambivalensen kan nok oppfattes som en reaksjon på de sterke uavhengighetsbestrebelsene til landets myndigheter og mange i Montenegro.

Befolkningshistorikk[rediger | rediger kilde]

Antall innbyggere i henhold til folketellinger til og med 2003:

  • 31. januar 1921: 311 345
  • 31. mars 1931: 360 044
  • 15. mars 1948: 377 189, 90,67 % montenegrinere
  • 31. mars 1953: 419 873, 86,62 % montenegrinere
  • 31. mars 1961: 471 894, 81,37 % montenegrinere
  • 31. mars 1971: 529 604, 67,15 % montenegrinere
  • 31. mars 1981: 584 310, 68,54 % montenegrinere
  • 31. mars 1991: 615 035, 61,86 % montenegrinere
  • november 2003: 620 145, 43,16 % montenegrinere


Befolkning etter nasjonalitet ved folketellingene 1948–2003:

Serbere: 1,78 % (1948), 3,3 % (1953), 2,99 % (1961), 7,46 % (1971), 3,32 % (1981), 9,34 % (1991) og 31,99 % (2003).

Albanere: 5,15 % (1948), 5,58 % (1953), 5,47 % (1961), 6,74 % (1971), 6,46 % (1981), 6,57 % (1991) og 5,03 % (2003).

Muslimer (egen kategori første gang i 1961): 6,5 % (1961), 13,26 % (1971), 13,36 % (1981), 14,57 % (1991) og 3,97 % (2003).

Jugoslaver: 1,53 % (1953), 0,33 % (1961), 2,07 % (1971), 5,67 % (1981) og 4,25 % (1991).

Bosnjaker var ikke egen gruppe før ved tellingen i 2003. (7,77 % i 2003).

Andelen kroater har vært mellom 1 og 2 % i hele perioden etter 1948. (1,10 % i 2003).