Montafon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Montafons beliggenhet i Vorarlberg

Montafon (uttales «månta-få:n») er en dal i den østerrikske delstaten Vorarlberg. Den ligger lengst syd i delstaten, begynner ved Bludenz og strekker seg derfra sydøstover. Dalen dreneres av elven Ill og begrenses av fjellgruppene Verwall i nord og Rätikon og Silvretta i syd. Landskapet er dermed Vorarlbergs høyeste og mest alpine.

Montafon har totalt 16 500 innbyggere, som er fordelt over ni kommuner. Nedenfra og oppover er dette (nummereringen refererer til kartet):

  1. Lorüns (583 moh.)
  2. St. Anton im Montafon (650 moh.)
  3. Vandans (660 moh.)
  4. Bartholomäberg (1100 moh.)
  5. Schruns (700 moh.)
  6. Tschagguns (700 moh.)
  7. Silbertal (890 moh.)
  8. St. Gallenkirch (900 moh.)
  9. Gaschurn (1000 moh.)

Dalen har vært bebodd minst siden bronsealderen. I middelalderen var det betydelig gruvedrift i området, der spesielt jern, kopper og sølv ble utvunnet.

Stedsnavnene tyder på at dalen opprinnelig var bebodd av retoromanere. Overgangen til tysk (alemannisk) språk må ha skjedd i senmiddelalderen. Også kolonialiseringen av høytliggende områder gjennom walsere bidro til dette, men walserspråket er i dag stort sett forsvunnet.

Kirkelige, kulturelle og handelskontakter var minst like sterke til Graubünden (Sveits) som mot nordvest, selv om all transport måtte skje over høye fjellpass, hvorav Schlappinpasset var det laveste (2202 moh.). Frem til 1808 var Montafon del av Chur bispedømme. Inntil langt ut på 1800-tallet eksporterte Montafon ost, smør og arbeidskraft mot Graubünden.

I dag er kontakten nordover mot Bludenz og resten av Vorarlberg sterkere, noe gode vei- og jernbaneforbindelser sørger for. Det fins derimot ingen direkte veiforbindelse fra Montafon til Sveits. Istedenfor eksisterer nå med Bielerpasset en veiforbindelse vestover til Paznaun i Tirol.

Koordinater: 47°N 10°Ø