Montacute

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Montacute
Montacute med tårnet til kirken St. Catherine.
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktSouth Somerset
Admin. grevskapSomerset
Seremon. grevskapSomerset
StatusLandsby (village)
PostnummerTA15
Retningsnummer01935
Befolkning831 (2011)
Kart
Montacute
50°57′N 2°43′V

Montacute er en liten landsby og verdslig sogn i grevskapet Somerset i England, rundt 6,4 km vest for Yeovil. I henhold til folketellingen i 2011 har landsbyen og sognet en befolkning på 831 innbyggere.[1]

Navnet Montacute er antatt å være avledet fra latinske «Mons Acutus», en referanse til en liten, men dog bratt ås som dominerer landsbyen i vest. Et alternativt syn er at det navngitt etter Drogo de Montagu, en familie som har opprinnelse fra Montaigu-les-Bois i Normandie

Landsbyen er bygd bortimot helt og holdent fra lokal stein som kalles «hamstone» ved at den er brutt fra Ham Hill i Somerset. Fra 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet dannet landsbyen hjertet i godset til familien Phelips av Montacute House. Landsbyen har en fin middelalderkirke, og et tidligere clunisk kloster hvor portnerboligen er i dag en privat bolig. Midt i landsbyen er det et stort torg kjent som 'Borough' og rundt denne er det maleriske småhus og et vertshus eller pub kjent som Phelips Arms. Et annet vertshus og hotell kalt King's Arms ligger et annet sted i landsbyen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Plan over borgen av typen motte-and-bailey på St Michael's Hill

Vest for landsbyen i Ham Hill ligger en bygdeborg fra jernalderen, en stor stammefestning for det forhistoriske folket durotrigene. Borgen ble erobret av den romerske legionen Legio II Augusta en gang rundt år 45 e.Kr. Romerne holdt borgen for en kort tid før de bygde en mer permanent garnison i det nærliggende Ilchester (Lindinis), og bygde deretter en romersk veg, Fosse Way, noen få km vest for landsbyen.[2]

En romersk villa er blitt utgravd i nærheten av Batemoor Barn tidlig på 1900-tallet og en omfattende mosaikk er blitt dokumentert. Denne har dessverre ikke blitt godt beskyttet og har antagelig blitt ødelagt av dyp pløying i løpet av de siste tyve år.[3]

Ulikt kalt for Logaresburgh av angelsakserne, senere Bishoptone eller Biscepstone da eiendommen var eid av en danske kalt Tofig.[4] som etter sigende skal ha vært Harald Godwinsons kongelige fanebærer. Det er antatt at Montacute skal ha blitt navngitt av normanneren Robert, greve av Mortain, etter erobringen av England, og som bygde Castle Montacute, en festning av typen motte-and-bailey, som sitt engelske sete i 1068.[4] Han grunnla også det franske klosteret på stedet. Stedet hvor borgen ble reist var en bevisst fornærmelse av de beseirede engelskmenn ettersom et kors av svart flintstein («Holy Rood») etter sigende ble oppdaget på toppen av stedet tidligere på 1000-tallet av landsbyens smed.[5] Dette ble etter sigende plassert i vogn av Tofig, og han navnga en rekke av mulige destinasjoner som var eid av ham.[6] Oksene som trakk vognen (seks røde og seks hvite i en versjon av fortelling) nektet å flytte på seg før han hadde sagt «Waltham». De begynte da å trekke og fortsatt helt til de nådde Waltham. Da de stoppet besluttet Tofig å bygge et kloster ved dette stedet – og dette ble Waltham Abbey. Denne relikvien ble et objekt for dyrkelse, pilegrimsmål og feiring. «Holy Cross» var også krigsropet til kong Haralds hær ved slagene i Stamford bru og ved Hastings i 1066. Korset av flint, «Holy Rood», skal etter sigende ha spådd Haralds nederlag ved Hastings: på vegen derfra til Stamford bru stoppet Harald Godwinson opp ved Waltham Abbey for å be, og legenden sier at korset «bøyde seg ned» fra veggen da han så gjorde. Dette ble tatt som et tegn på nederlag.[7]

Castle Montacute ble beleiret av engelske opprørere fra Somerset, Dorset og andre naboområder i 1069. Borgen fikk hjelp ved å samle sammen en betydelig styrke, hovedsakelig fra normanniske garnisoner i London, Winchester og Salisbury.[4] Denne hæren ble ledet av den normanniske biskopen Geoffrey av Coutances, hvis store landeiendommer også var truet. Opprørerne ble overrumplet og blodig beseiret, noe som brått avsluttet opprøret. Historikeren Joseph Bettey har foreslått at «ødeleggelsene i det omliggende området som fulgte det engelske nederlaget kan forklare hvorfor så mange landgods i sørlige Somerset er nedtegnet i Dommedagsboken med minsket verdi».[8] De engelske døde ble kastet i en massegrav vest for landsbyen i skrånende mark som i dag er kalt for «Under Warren». Landsbytradisjonen vil ha det til at en borg som ble bygget, først en motte-and-bailey i tre som senere ble erstattet i stein. Det er imidlertid få bevis for at en steinstruktur har eksistert, unntatt et notat i distriktets nedtegnelser om at to last med stein ble tatt fra stedet av naboområdet Martock. En kirke eller et kapell dedikert erkeengelen Mikael ble senere reist på samme sted som festningen. Utgravninger på stedet har vært begrenset og uten avgjørende resultat.

Et liksomtårn, en «folly» da den ble bygd uten reell funksjon, på St Michael's Hill.

Et liksomtårn som ble bygget i 1760 av Edward Phelips V står i dag på høyden og er kjent som sankt Mikaels tårn ettersom den står på Mons Acutus som var stedet for den tidligere borgen. Tårnet er omtrent 5 meter i diameter og strekker seg 15 meter i høyden før den kurver innover til en utsiktsplattform på toppen som blir nådd via en spiraltrapp på 52 trappetrinn.[9] Den har blitt utpekt som en bygning listet som Grad II.[10]

Betydelig jordarbeid er bygget inn i høyden, St Michaels Hill, og det er en vanlig tro at dette er levninger fra et omfattende festningsarbeid tidligere, men en arkeologisk rapport fra Somerset County Archeologist har slått fast at det faktisk er fra jordbruksterrasser i forbindelse med dyrking av vindruer.[11] landsbytradisjonen hevder at romerske og klostervingårder var vest for denne på nordsiden av Ham Hill, akkurat øst for puben Prince of Wales og sør for kirken East Stoke church hvor terrassene kan bli godt sett.

Montacute er godt besøkt av turister, tiltrukket av Ham Hill Country Park som ligger rett ved, og herregodset Montacute House som i dag er eid av National Trust, et utmerket eksempel på et elisabethansk hus i England, foruten flere andre herregods i nærheten som også er åpen for allmennheten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Statistics for Wards, LSOAs and Parishes — Summary Profiles» (Excel). Somerset Intelligence.
  2. ^ Havinden, Michael: The Somerset Landscape. The making of the English landscape. London: Hodder and Stoughton. ss. 58–59. ISBN 0340201169.
  3. ^ «Monument No. 193155»[død lenke]. Pastscape. English Heritage.
  4. ^ a b c Richardson, Miranda: «A brief history of Montacute». Somerset Urban Archaeological Survey. Somerset County Council.
  5. ^ «The Legend of Waltham Abbey» Arkivert 13. januar 2010 hos Wayback Machine.. Brittania.
  6. ^ «Castle Montacute» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.. Montague Millenium.
  7. ^ Legender oppstår i ettertid for å tilpasse fortidens hendelser til nåtiden; dette er et eksempel på en dårlig konstruert legende ettersom Harald Godwinson faktisk gikk seirende ut av slaget ved Stamford bru – det var ved Hastings han tapte.
  8. ^ Bettey, J.H. (1986): Wessex from A.D.1000. Longman Higher Education. ISBN 978-0582492073.
  9. ^ Holt, Jonathan (2007): Somerset Follies. Bath: Akeman Press. ss. 108. ISBN 9780954613877.
  10. ^ «Tower on St. Michaels Hill» Arkivert 24. oktober 2012 hos Wayback Machine.. Images of England. English Heritage.
  11. ^ «Motte and bailey castle, Montacute» Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.. Somerset Historic Environment Record. Somerset County Council.