Monroedoktrinen
Monroedoktrinen er en av USAs politiske doktriner. Den ble formulert av USAs femte president James Monroe (1758–1831) den 2. desember 1823 i hans syvende tale om unionens tilstand for Kongressen. Denne talen gjorde Monroedoktrinen til offisiell amerikansk utenrikspolitikk. Den er derfor et skjellsettende øyeblikk i USAs historie.
Der proklamerte han at europeiske makter ikke lenger skulle tillates å kolonisere eller intervenere og blande seg inn i de nye selvstendige amerikanske nasjoners (både i Nord- og Sør-Amerika) affærer. USA skulle søke å holde seg nøytral i kriger mellom europeiske stater og deres kolonier. Men i tilfelle kriger av slik type senere skulle utvikle seg på de amerikanske kontinent(ene), ville De forente stater anse slike handlinger som fiendtlige.
Doktrinen ble innført for å beskytte flere land i Sør- og Mellom-Amerika som på denne tiden nettopp var blitt eller var i ferd med å skaffe seg sin selvstendighet, og dermed var i en sårbar fase.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om Monroedoktrinen, fra USAs Library of Congress