Mongstad-skandalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kaianlegg ved Mongstad-anlegget

Mongstad-skandalen var det folkelige navnet som ble brukt om krisen i statsoljeselskapet Statoil i 198788 på grunn av budsjettoverskridelser ved oppbyggingen av oljeraffineriet på Mongstad. Problemene ble i ettertid begrunnet med dårlig forprosjektering, tekniske feilvurderinger og dårlig prosjektledelse. Statoils ledelse ble også beskyldt for handlingslammelse og for å ha holdt tilbake informasjon overfor Olje- og energidepartementet. Saken vakte en voldsom oppsikt i samtiden.

De første varslene om budsjettoverskridelser kom i 25. september 1987, overskridelsene ble da estimert til 3,8 milliarder kroner. Den 20. november måtte Statoils styre under ledelse av Inge Johansen gå av. To dager senere gikk administrerende direktør Arve Johnsen – statsoljeselskapets første leder. I januar 1988 kom det meldinger om at overskridelsene kunne stige med enda 1 milliard kroner. I april samme år var de forventede totale overskridelsene vokst til 8 milliarder, med forbehold om at ytterligere kostnadsbomber kunne komme. Sluttsummen skulle etterhvert lande på 6 milliarder over budsjett.

Mongstad-skandalens effekt på den offentlige opinionen[rediger | rediger kilde]

For å forstå den enorme sjokk-effekten Mongstad-skandalen hadde i det norske samfunnet anno 1988, er det viktig å være klar over Statoils og Arve Johnsens posisjon i Norge på denne tiden. Statoil var fremdeles heleid av den norske staten, organisert som et aksjeselskap der Olje- og energidepartementet eide alle aksjene og forvaltet hele overskuddet. Siden Statoil begynte å gå med overskudd omkring 1980 hadde det i folks bevissthet blitt selve garantisten for landets velstand. Selskapets bidrag til statskassen overskred de samlede midlene fra inntektsskatten. Arve Johnsen var mannen som ikke kunne gjøre noe galt, arbeiderpartimannen som kunne regjere statens oljeselskap som en småkonge selv under en borgerlig regjering. Kåre Willochs prosjekt om å «vingestekke» Statoil noen år tidligere hadde i offentligheten fortont seg som Don Quijotes kamp mot vindmøller. I tillegg kom krisen på tampen av en økonomisk oppgangstid, og markerte sammen med Den norske Creditbanks undergang starten på jappetidens havari.

Mediefokuset på Mongstad-skandalen i 1988 var voldsomt, saken var førstesidestoff nesten daglig. Tabloidavisene overgikk seg selv i forsøkene på å anskueliggjøre den den gang nærmest uforståelige størrelsen 6 milliarder kroner. Summen ble friskt regnet om i barnehageplasser, gamlehjem, jagerfly mm. Til tider gled bildebruken nærmest over i det absurde med anskueliggjørelser som f.eks. Dagbladets 6 milliarder kroner = innkjøp av ett AG3 gevær til hver av landets 4,5 millioner innbyggere. Betegnelsen «en mong» ble i noen år framover brukt som synonym for tallet 6 milliarder.

Innen litteraturen ga filosofen og forfatteren Georg Johannesen uttrykk for den offentlige frustrasjon i den satirske Romanen om Mongstad (under forfatternavnet «Guri Johns»), tilsynelatende skrevet i raseri over et portrettintervju i Bergens Arbeiderblad av den «sitatglade» Arve Johnsen, «en vandrer på Jorden». Boken var en oppsummering og gravskrift over Statoil og 80-tallet observert fra Bergen i et mytisk Norge der armadaer av helikoptre klaprer over forfatterens hode på vei til Mongstad-raffineriets «sentralkantine». I ettertid framstår romanen som en gravskrift av den sorgmuntre typen som inviterer til både latter og vemod.

Se også[rediger | rediger kilde]