Moltkes palé
| Moltkes palé | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Dronningens Tværgade 2 på hjørnet av Bredgade | ||
| Land | Danmark | ||
| Strøk | Frederiksstaden | ||
| Sted | København | ||
| Historiske fakta | |||
| Eier(e) | Association of Craftsmen in Copenhagen | ||
| Arkitekt | Ernst Brandenburger Tilbygg oppført i 1716–1731 ved J.C. Krieger, bygget om ved Theodor Zeltner i 1877 og 1880 og bygget om i 1930–1932 ved Gotfred Tvede | ||
| Stilretning | Barokkarkitektur | ||
| Etablert | 1702 | ||
| Påbegynt | 1700 | ||
| Ferdigstilt | 1702 | ||
| Kart | |||
 Moltkes palé 55°41′00″N 12°35′21″Ø | |||
Moltkes palé er et palé i København som ligger i Dronningens Tværgade 2 på hjørnet av Bredgade. Paléet har ni fag mot Bredgade og tolv fag mot Dronningens Tværgade.[1] Paléet stammer fra 1680-årene da Jørgen Henriksen Gosebuch oppførte et hus på tomten. Huset ble revet ned allerede etter 10 år, da Ulrik Frederik Gyldenløve kjøpte det og fikk bygget et nytt palé på tomten.[2] Bare kjellerhvelvingene gjensto og det gjør de enda. Paléet ble kalt Gyldenløves lille palé på folkemunne med referanse til byggherrens noe større palé på Kongens Nytorv, Gyldenløves palé, som han solgte i 1699.[2]
Maleri av Wolfgang Heimbach.
Fra Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.
Det nåværende navnet stammer fra 1852, hvor A.W. Moltke kjøpte bygningen.
Hovedbygningen er oppført i perioden 1700–1702 ved arkitekt Ernst Brandenburger, tilbygget i 1716–1731 ved J.C. Krieger, og om- og tilbygget i 1877, 1880 ved Theodor Zeltner og 1930–1932 ved Gotfred Tvede til bruk for Håndværkerforeningen. Den ble fredet i 1932.[4]
I paléet finnes landskapsmalerier utført av Erik Pauelsen for storkjøpmannen Frédéric de Coninck. De viser bl.a. Næsseslottet, som de Coninck brukte som sommerbolig.
Husets historie[rediger | rediger kilde]
Ved Gyldenløves død i 1704 gikk eiendommen over til sønnen grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig som eide den frem til sin død i 1754.[3] Det var under hans eierskap at huset ble endret i årene mellom 1716 og 1723 av arkitekt Johan Cornelius Krieger.
Da Frederiksstaden ble grunnlagt noen få år før Danneskiold-Laurvigs død, ble det reist en rekke hus i området, spesielt langs Bredgade, som ble en av det nye områdets viktigste hovedgater. På samme tid fikk strøket et mer og mer urbant preg.
Den neste eieren var Ferdinand Ludvig Danneskiold-Laurvig, Danneskiold-Laurvig eldste sønn, men etter hans død i 1762 solgte enken Anna Joachimine Ahlefeldt det til broren Christian Conrad Danneskiold-Laurvig.[3] Huset ble da midtpunkt i en liten skandale da han bortførte en ung skuespillerinne han hadde falt for, Mette Marie Rose, og gjemte henne i huset. Om det var det fordi hun eller hennes far mislikte forholdet er fortsatt uklart, men kong Frederik V ble rasende på grunn av saken og Danneskiold-Laurvigen ble sendt i eksil til lenet sitt i Larvik og måtte betale en bot på 10 000 danske riksdaler pluss en årlig kompensasjon til skuespillerinnen.[3]
Da Conrad Danneskiold-Laurvigen døde i Norge i 1783, ble herskapshuset kjøpt av Frédéric de Coninck og Niels Lunde Reiersen, to velstående forretningspartnere som hadde skapt et stort handelskompani med en flåte på 70 skip.[3] De Coninck, som bodde i herskapshuset i årene 1784–1793, gjennomførte kostbare endringer i interiøret.
Etter at Christiansborg brant i 1794 ble den kongelige familie hjemløse. Mens resten av familien tok opphold på Amalienborg slott, kjøpte enkedronning Juliane Marie de Conincks hus og bodde der til sin død to år senere.[3]
Etter enkedronningens død ble herskapshuset kjøpt av en annen velstående handelsmann, Constantin Brun,[3] en tysk handelsmann som hadde blitt kongelig administrator av handelen på dansk Vestindia og som også hadde bygget opp et vellykket privat handelsimperium. Hans ektefelle var forfatteren og salongvertinnen Friederike Brun som hadde et stort internasjonalt nettverk som omfattet prominente navn som Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller, August Wilhelm Schlegel, Johann Gottfried Herder, Wilhelm Grimm, Bertel Thorvaldsen og den sveitsiske kvinnelige forfatteren Madame de Staël som hun hadde et nært vennskap med. Hennes litterære salonger fant sted på Sophienholm i sommerhalvåret og vinterstid i herskapshuset i Bredgade. Blant danske kunstnere som jevnlig deltok i hennes salonger var Jens Baggesen, Adam Oehlenschläger, Johanne Luise Heiberg, Weyse og B.S. Ingemann.
Constantin og Friederike Brun døde i henholdsvis 1836 og 1835. Huset ble deretter kjøpt av oberstløytnant Heinrich Lütthans i Borgerbevæpningen.[3] Han var borgerlig tvers igjennom, men fortsatte tradisjonen som vertskap for aristokrater. Hjemmet hadde en spesiell tiltrekning på unge studenter fra det nærliggende Regensen på grunn av familiens fem unge døtre. En av de faste gjestene var Christian Winther, som i 1848 giftet seg med den eldste datteren i huset, Julie Werliin (1813–1881), etter at hun hadde fått skilsmisse fra sin ektefelle.[5][6]
På det tidspunkt Heinrich Lütthans døde, var A.W. Moltke medlem av Landstinget og eier av store landområder. Han hadde vært statsminister i årene 1848–1852. Familien manglet et passende hjem i byen etter å ha avstått sitt tidligere herskapshus, en av de fire Amalienborgpaléene til den kongelige familie etter brannen på Christiansborg. Deres tidligere residens hadde vært kjent som Moltkes palé og dette navnet ble overført til den nye eiendommen.[3]
Fra 1878 til 1880 ble huset utvidet med syv fag langs Dronningens Tværgade av arkitekt Theodor Zeltner. I øverste etasje ble det innredet et galleri for Moltkes omfattende og verdifulle kunstsamling. Samlingen ble åpnet for publikum.
Gjennom de neste generasjonene var huset i Moltkefamiliens eie, men med fremskritt i infrastruktur og teknologi ble behovet for en egen residens i København mindre nødvendig. På 1920-tallet kunne en reise fra familiens gods Bregentved til København, som tidligere hadde tatt to dager med hest og vogn, gjøres på mindre enn to timer og forretningsvirksomheten kunne ofte håndteres ved hjelp av telefonen. Moltkefamilien besluttet seg derfor for å selge huset og i 1930 ble det solgt til Håndværkerforeningen.[3]
Huset benyttes til selskapelighet og konferanser. Året etter anskaffelsen kjøpte Håndværkerforeningen også naboeiendommen Bredgade 41 av Moltkefamilien.
Eiere av Moltkes palé[rediger | rediger kilde]
- 1680–86 Jørgen Henriksen Gosebuch
- 1686–1704 Ulrik Frederik Gyldenløve
- 1704–17 Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig
- 1717–62 Ferdinand Ludvig Danneskiold-Laurvig
- 1762–63 Anna Joachimine Ahlefeldt gift Danneskiold-Laurvig
- 1763–83 Christian Conrad Danneskiold-Laurvig
- 1783–88 Niels Lunde Reiersen / Frédéric de Coninck
- 1788–94 Frédéric de Coninck
- 1794–96 Enkedronning Juliane Marie
- 1796–1836 Constantin Brun (Ektefelle: Friederike Brun)
- 1836–52 J. Heinrich Lütthans
- 1852–60 Adam Wilhelm Moltke
- 1860–75 Frederik Georg Julius Augustsen Moltke
- 1875–1930 Frederik Christian Frederiksen Moltke
- 1930– Haandværkerforeningen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dronningens Tværgade 2-2a fra Indenforvoldene.dk Arkivert 24. april 2012 hos Wayback Machine.
- ^ a b Bygningen[død lenke] Moltkes Palæ
- ^ a b c d e f g h i j k Beboerne Arkivert 25. april 2012 hos Wayback Machine. Moltkes Palæ
- ^ Fredningssag / Moltkes Palæ, Dronningens Tværgade 2, hj. af Bredgade fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 22. juni 2014)
- ^ Christian Winther i Dansk biografisk leksikon
- ^ Christian Winther i Den storedanske
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- B. Linder. Slotte, Herregårde og Palæer i Danmark, 1980