Molnes naturreservat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Molnes naturreservat
Molnes naturreservat sett fra vest. I bakgrunnen Lepsøya.
LandNorge[1]
Ligger iGiske kommune
Areal714 dekar
Opprettet8. november 2002
Kart
Molnes naturreservat
62°35′17″N 6°05′46″Ø

Molnes naturreservatVigra ble opprettet i 2002. Vernet inngår i en verneplan for havstrender og elvedelta i Møre og Romsdal.

Formålet med vernet er å sikre et område med sjelden sammensett og et variert strandlandskap med blant annet kalkkrevende vegetasjon og med flere orkidéarter.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen i området er dominert av gneis som vanligvis gir grunnlag for en fattig og nøysom vegetasjon. Den bratte nordskråningen av Molnesfjellet er likevel ikke dårligere enn at flere kalkkrevende arter vokser i lien. En interessant del er flygesand-feltet ved foten av fjellet.

Velutviklet rullesteinstrand[rediger | rediger kilde]

Steinen var i hovedsak avsett som morenemateriale under den siste istiden.

For 12 000 år siden trakk isen seg tilbake, og den ytterste delen av kysten var fri for is. På grunn av iskappens tyngde, hadde landet blitt presset ned. Da istyngden var borte, steig landet. På det meste gikk havet i område 40 meter høyere enn dagens nivå. Bølgene har omformet de opphavlige moreneavsetningane til de strandavsetningene som man finner i dag. Det fineste materialet er vasket ut og transportert til lavere nivå. Steinen som ligger igjen er presset og slipt mot hverandre av bølgene og har etter hvert fått den karakteristiske runde formen. Når bølgene presser på, kommer både stein og sand i bevegelse.

Naturlandskap og dyre- og planteliv[rediger | rediger kilde]

Noe av det mest særpregede er de kalkrike skjelsandområdene og sanddyner med svært artsrik vegetasjon. Området er et gammelt kulturlandskap. Driftshistorien gir grunn til å gå ut fra at det er slått og storfeltbelte gjennom svært lang tid som hovedsakelig har funnet vegetasjonen og som de rike orkidéførekomstene er et resultat av. Sau har spilt en stor rolle på Molnesfjellet.

Fra Naustvika til Bårevika er det et jevnt belte med ettårig meldetangvoll. Man finner også sandstorr og litt sandgrunn. Sandgrunn er sjeldent i fylket. Som naturbeitemark er dette et av de biologisk sett mest verdifulle områdene i fylket. Verdiene er særlig knyttet til artsrikdommen av sopp og planter. Det er funnet 55 arter beitemarksopp og mer enn 40 plantearter som er regnet som naturengplanter.

Dette er høye tall for et område der vegetasjonen er påvirket av beite, og det er ikke blitt registrert så mange arter i den kategorien noe annet sted i fylket.

Planter[rediger | rediger kilde]

Av sjeldne planter for fylket, og delvis nasjonalt, er bakkesøte, bakkeveronika, bittersøte, blankburkne, blåstorr, brudespore, marinøkkel, purpurmarihand og ormetunge. Molnes er trolig den eneste funnplassen i fylket for de to sistenevnte. Til nå er det funnet to rødlistearter (15 sopp, 1 lav og 10 planter). I området er det også funnet sjeldne mosearter.

Fugler[rediger | rediger kilde]

Tjeld, sandlo og gravand er hekkefugler. Ellers er området av interesse i trekktidene og om vinteren. Fugl som beiter i tangvollene er blant annet steinvender, fjæreplytt, sandlo og myrsnipe.

Gammel bosetting[rediger | rediger kilde]

Det skal ha vært bosetting på Heland, lengst øst på reservatet, i eldre tid. Der er også et gravfelt fra jernalderen like ved Heland som Riksantikvaren har registrert og fredet. Området har i senere tid vært nytte til slått og beite og til åkerbruk, blant annet til dyrking av korn, poteter, gulrot, tulipaner og krokus til 1960-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Common Database on Designated Areas, besøkt 26. juni 2021[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Informasjonstavle ved Molnes naturreservat
  • Forslag til forvaltningsplan for Molnes naturreservat i Giske kommune, Møre og Romsdal. Rapport J. B. Jordal nr. 7 - 2005
  • Kulturminnesøk Riksantikvaren Fetts fk.nr.1/1-2 Heland